Untitled - Försvarets Historiska Telesamlingar,FHT

•
•
og FFI drev undervisning og forskning på dette viktige området. Det
fikk noen til å undres om man ikke burde ha digital transmisjon i knutepunkt
også. Ikke bare digital svitsjing(funksjonen kobleren utførte
fikk navnet svitsjing). Noen undret også på hvorfor tale, som var digitalisert
vha PCM, ikke kunne sendes som data på samme måte som
annen digitalisert informasjon, f eks tall for beholdninger. Man undret
seg så mye på dette at man i siste halvdel av tiåret så behov for å studere
disse aspektene ved telesystemer spesielt. I analoge telenett var
”Erlang” godt kjent. Hvordan uttrykte man kapasitet, tidsforsinkelser,
prioritet osv i digitale nett, spesielt integrerte digitale nett. I dag ville
man si at det var behov for en ny ”verktøykasse” for planlegging.
Telegrafverket var i slutten av 60-årene kommet over på andre teknologibaner
enn i 50-årene. Rart hvordan konkurranse virker også
i byråkratier. Men gnisningene mellom Telegrafverket/televerket, FFI,
NERA og FFSB, etter debattene om koaksialkabel kontra radiolinjer,
frekvenstildelinger, at Nato valgte FFSB som partner osv, holdt seg til
opp i 90-årene. Da var ledelsen skiftet ut? Men Bjørn Rørholt gikk alltid
opp i håndstående i diskusjoner med televerket. Som han uttrykte:
”For å se det fra deres side”. En ”usynlig kriger” fra krigen var en svært
synlig fanebærer for knutepunkt, som Knut Endresen skriver om ham.
(Han lå 3 år i en hule på Helgelandskysten under krigen i etterretningstjenesten.
De arbeidet for britisk etterrettning og ble kalt ”usynlige krigere”.)
Telegrafverket het nå for øvrig televerket i 1967. Televerkets forskningsinstitutt
(TF) ble etablert i 1967, lokalisert ”gjerde i gjerde og med vei
og parkeringsplass mellom” seg og FFI. De ovennevnte studiebehovene
ble nå harmonisert mellom forsvaret og televerket. FFI og TF hadde et
forhold til den samme teknologien, og kunne derfor studere fremtidens
teknologikart i fellesskap. Man kunne også se anvendelsen av systemer
i fellesskap der behovene var like og med spesielle øyne der behovene
var ulike. Både FFI og TF, for så vidt forsvaret og telegrafverket
også, var statlige institusjoner den gang, så på sett og vis kunne de styres
statlig, men de hadde ulike forhold til kundene sine. Telegrafverket
synes å ha ment at kundene var til for telegrafverket. Omtrent slik private
IKT-bedrifter ser på kundegrunnlaget sitt i dag! Og televerket var
svært selvstendige i sine valg av kunder fra lange ventelister!
35