1.3 Økonomisk analyse1.3.1 GenereltGjennom den økonomiske analysen redegjøres det for utviklingen i <strong>kommune</strong>ns økonomi med grunnlag i detransaksjoner som er registrert i 2009-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentralenøkkeltall fra regnskapet. For bedre å kunne illustrere <strong>kommune</strong>ns økonomiske utvikling og status vedutgangen av 2009 vises sammenlignbare tallstørrelser for perioden 2002-2009.Kommunens regnskap består av balanseregnskapet, driftsregnskapet, investeringsregnskapet, økonomiskeoversikter og noter. Balanseregnskapet er en oppstilling over <strong>kommune</strong>ns økonomiske status pr 31.12. forregnskapsåret. Balansen viser på den ene siden <strong>kommune</strong>ns bokførte eiendeler og på den andre siden bokførtgjeld og egenkapital. I drifts- og investeringsregnskapet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midleri løpet av året. Driftsregnskapet viser <strong>kommune</strong>ns driftsutgifter/-inntekter og finansutgifter/-inntekter, mensinvesteringsregnskapet viser årets investeringsutgifter inkl. utlån og aksjekjøp med tilhørende finansiering.Drifts- og investeringsregnskapet er i oppbygging og innhold samsvarende med budsjettet.Årsregnskapsheftet inneholder obligatoriske regnskapsskjemaer og økonomiske oversikter for henholdsvisdriftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Videre følger i regnskapsheftet til sammen 27 noterover bl.a. endring arbeidskapital, pensjonskostnader, garantiansvar, kapitalkonto, investeringsoversikt, mv.Dessuten er det inntatt et detaljert drifts-, investerings- og balanseregnskap.1.3.2 Sentrale forhold i 2009Kommunens samlede omsetning i 2009 utgjorde 2,025 mrd. kroner. Dette er den høyeste omsetningen noensinne. Omsetningsøkningen fra 2008 var størst på driftssiden. Det var nødvendig å tære på <strong>kommune</strong>nsreserver med i underkant av netto 5 mill. kroner for å finansiere den samlede anvendelsen av midler.Regnskapet for 2009 viser et negativt brutto driftsresultat på 2,332 mill. kroner. Dette betyr at driftsutgifteneinkl. avskrivninger har vært høyere enn driftsinntektene i 2009. Utover den svekkede inntektssiden er det ihovedsak to forhold som har bidratt til et svekket resultat. Driften i pleie og omsorg gikk med et underskuddpå 10,188 mill. kroner, mens netto premieavvik bidro til økte driftsutgifter på 20,453 mill. kroner.Etter netto renter og avdrag (netto finanstransaksjoner) samt motpost avskrivninger fikk <strong>kommune</strong>n et positivtnetto driftsresultat på 15,560 mill. kroner. Dette utgjør 0,89 % av driftsinntektene. En kommer nærmere tilbaketil disponering og analyse av netto driftsresultat.I 2009 ble 59,83 % av de totale driftsutgiftene finansiert ved frie inntekter, dvs. skatteinntekter ogrammetilskudd fra staten. Skatte- og rammetilskuddsgraden har hatt en negativ utvikling i perioden 2001-2004og fra 2007-2009. En nedgang i skatte- og rammetilskuddsgraden innebærer at en større andel avdriftsutgiftene må finansieres med andre inntekter som brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter,eiendomsskatt, refusjoner og overføringer. For å få til en økning i skatte- og rammetilskuddsgraden er en bl.a.helt avhengig av en sterkere vekst i folketallet i <strong>Ringsaker</strong>, tilsvarende befolkningsveksten ellers i landet. Enlavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet fører til reduserte rammeoverføringer fra staten.Kommunens driftslikvider er redusert med 81,816 mill. kroner gjennom året til 112,241 mill. kroner pr31.12.2009. Dette skyldes bl.a. at fond og ubrukte lånemidler har økt fra 2008 til 2009. Fra 1.1.2010 er detforskriftsbestemt at likviditetsreserven skal avvikles og erstattes av et såkalt urørlig likviditetsfond drift oginvestering. De regnskapsmessige transaksjoner knyttet til dette ble gjennomført i regnskap 2009.Kommunens langsiktige gjeld har økt med 176,771 mill. kroner i løpet av 2009, og utgjør ved utgangen av året1.222,119 mill. kroner. Renter, avdrag og utlån har økt med 3,014 mill. kroner, og utgjør 106,939 mill. kronerved utgangen av 2009. Avdragsutgiftene har økt med 5,277 mill. kroner, mens renteutgiftene er redusert med1,935 mill. kroner, og utlån er redusert med 0,328 mill. kroner. Renter og avdrag utgjorde 6,09 % avdriftsinntektene i 2009, som er en liten nedgang fra 6,47 % i 2008.ÅRSBERETNING 200913
1.3.3 DriftsregnskapetSom nevnt innledningsvis fikk <strong>kommune</strong>n et netto driftsresultat på 15,560 mill. kroner i 2009. I tabellen undervises disponeringen av netto driftsresultat (beløp i kr 1000).Overført til finansiering av investeringer 16 587Mindreforbruk i enhetene - avsatt til disposisjonsfond 38 147Merforbruk i enhetene - dekket av disposisjonsfond -24 960Øvrige netto bruk av disposisjonsfond -14 127Netto bruk av bundne fond -285Regnskapsmessig overskudd 198Sum disponering av netto driftsresultat 15 560Sammenholdt med et negativt budsjettert (revidert) netto driftsresultat på 85,196 mill. kroner er det et positivtbudsjettavvik i driftsresultatet på 100,756 mill. kroner. Det er flere forhold som har bidratt til dette avviket,herunder i betydelig grad rent regnskapstekniske forhold. Resultatenhetene samlet fikk et positivtbudsjettavvik korrigert for avsetninger og bruk av avsetninger på netto 26,079 mill. kroner. Skatt ogrammetilskudd ble 1,524 mill. kroner høyere enn revidert budsjett, og generelle statstilskudd m.m. ble 3,607mill. kroner høyere enn budsjettert. Netto renter og avdrag viser et positivt budsjettavvik på 5,462 mill. kroner.Netto premieavvik bidro negativt med 20,453 mill. kroner.Det oppstår et regnskapsteknisk avvik på netto driftsresultat når interne finanstransaksjoner blir utgifts-/inntektsført mens tilsvarende poster i budsjettet ligger som ordinære driftsutgifter/-inntekter. Reservertetilleggsbevilgninger står rent regnskapsteknisk for et positivt avvik på 94,722 mill. kroner. Dette harsammenheng med at disse midlene etter økonomireglementets § 3.6 skal avsettes til egne disposisjonsfond.Vedtak om tilleggsbevilgninger regnskapsføres som bruk av disse disposisjonsfondene.Det har vært en økning i brutto driftsutgifter fra 2008 til 2009 på 7,6 % for de ulike virksomhetsområdenesamlet. En har tatt med alle utgiftsarter (1010-1599) i driftsregnskapet med unntak av avsetning tilbundne/ubundne fond (1540-1550). Virksomhetsområdene 87-89 er holdt utenom, siden disse inneholder ulikeoverføringsutgifter, tilleggsbevilgningsposter og motposter til kalkulerte poster mv, samt virksomhetsområde90 felles, som omfatter alle sentrale finansutgifter som renter og avdrag på lån. Figuren under viser prosentvisendring i brutto driftsutgifter fra 2008 til 2009 for de ulike virksomhetsområdene.10. Pol. styringsorganer mv.11. Adm. og fellesutgifter20. Barnehage30. Undervisning40. Pleie- og omsorg50. Barnevern51. Sosiale tjenester52. Helsestasjoner55. Kultur og fritid56. Kulturskole57. Bibliotek60. Brann61. Landbruk62. Teknisk drift62. Teknisk drift (VAR)63. Kart og byggesak70. Kemnerkontoret71. Servicesenter80. Renhold81. Bygg og eiendom82. Matproduksjon0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%14ÅRSBERETNING 2009
- Page 1 and 2: Årsberetning 2009Ringsaker - vekst
- Page 3 and 4: • For å øke læringsutbyttet er
- Page 5 and 6: Personalressurser, faste årsverk p
- Page 7 and 8: utdanning er det høy andel kvinner
- Page 9 and 10: Andre forholdFor å måle de ansatt
- Page 11: 1.2.8 Bruk av delegert myndighetAdm
- Page 15 and 16: Overføringer10,5 %Kjøpvarer/tjene
- Page 17 and 18: 121010,3586,7565,0944,053,7622,552,
- Page 19 and 20: som er mer enn en dobling av avdrag
- Page 21 and 22: Nøkkeltall fra balanseregnskapet (
- Page 23 and 24: 80 %70 %60 %50 %53,24 %56,14 %56,39
- Page 25 and 26: Avgiftsreguleringsfondene innen VAR
- Page 27 and 28: Likvide midler pr utgangen av hver
- Page 29 and 30: Resultatenheter med mindreforbruk i
- Page 31 and 32: II Rapport for virksomhetsområdene
- Page 33 and 34: 2.2 Adm. og fellesutgifter (VO 11)R
- Page 35 and 36: 2.2.4 Vesentlige resultater, aktivi
- Page 37 and 38: er basert på samme opplæringsmode
- Page 39 and 40: Den mest omfattende reguleringsplan
- Page 41 and 42: 2.3.3 Måloppnåelse (BMS) og ressu
- Page 43 and 44: Kommunens satsing på barnehagesekt
- Page 45 and 46: I Bakkehaugen barnehage har persona
- Page 47 and 48: driver enkeltbarnehager utviklingsa
- Page 49 and 50: År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2
- Page 51 and 52: Målsetting for sykefraværet i 200
- Page 53 and 54: Driftsregnskapet, beløp i 1.000 kr
- Page 55 and 56: I 2009 hadde skolen tre lærere som
- Page 57 and 58: arneveilederne, og en satsing på
- Page 59 and 60: Skolens satsingsområder er tilpass
- Page 61 and 62: Enheten hadde samlet sett et oversk
- Page 63 and 64:
2.5 Pleie og omsorg (VO 40)401 Omso
- Page 65 and 66:
I 2009 har en som nevnt foran gjenn
- Page 67 and 68:
Det er gjennomført en motivasjonsm
- Page 69 and 70:
420 Bjønnhaug avlastingssenterFor
- Page 71 and 72:
i løpet av året blitt tilført to
- Page 73 and 74:
Organisasjon Mål Akseptabelt resul
- Page 75 and 76:
hensiktsmessige tiltak for å skape
- Page 77 and 78:
2.7 Sosiale tjenester (VO 51)Sosial
- Page 79 and 80:
Prosjektet skulle bidra til økt ko
- Page 81 and 82:
2.8 Helsestasjon (V0 52)Leder helse
- Page 83 and 84:
Vaksinering mot svineinfluensa.Nett
- Page 85 and 86:
2.9 Kultur og fritid (VO 55)Kulturs
- Page 87 and 88:
Virksomhetsområdet har et undersku
- Page 89 and 90:
2.10 Kulturskole (VO 56)Leder kultu
- Page 91 and 92:
2.11 Bibliotek (VO 57)Biblioteksjef
- Page 93 and 94:
Rapport om bruk av delegert myndigh
- Page 95 and 96:
Organisasjon Mål Akseptabelt resul
- Page 97 and 98:
BeredskapUtrykninger 99 00 01 02 03
- Page 99 and 100:
Medarbeidere Mål Akseptabelt resul
- Page 101 and 102:
2.14 Teknisk drift (VO 62)Teknisk s
- Page 103 and 104:
Som konsekvens av vedtatt VA-utbygg
- Page 105 and 106:
Oversikt over bundne fond innen VAR
- Page 107 and 108:
2.15 Kart og byggesak (VO 63)Kart o
- Page 109 and 110:
Effektiv ressursbrukMål Akseptabel
- Page 111 and 112:
Personalinnsats31.12.2007 31.12.200
- Page 113 and 114:
2.17 Servicesenteret (VO 71)Leder s
- Page 115 and 116:
20 søkere fikk innvilget til samme
- Page 117 and 118:
Personalinnsats31.12.2007 31.12.200
- Page 119 and 120:
2.19 Bygg og eiendom (VO 81)Eiendom
- Page 121 and 122:
Neshallen2.19.4 Vesentlige resultat
- Page 123 and 124:
TiltakspakkeMoelv ungdomsskole• N
- Page 125 and 126:
Organisasjon Mål Akseptabelt resul
- Page 127 and 128:
Økologisk matRingsaker kommune er
- Page 129 and 130:
I k.sak 106/2008 ble det vedtatt at
- Page 131 and 132:
132ÅRSBERETNING 2009Inngangen til
- Page 133 and 134:
Regulerings- og bebyggelsesplanerPl
- Page 135 and 136:
Vedlegg 2:Oppfølgingen av kommunes
- Page 137 and 138:
79/2009: SITUASJONEN I BARNEVERNTJE
- Page 139 and 140:
Administrativ organiseringi Ringsak
- Page 141 and 142:
142ÅRSBERETNING 2009
- Page 143 and 144:
144ÅRSBERETNING 2009