Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

105
dera betydningsfulle informantar som har kunnskap om klienten i ulike og
breiast mogelege situasjonar. Ein minststandardar i høve til kartlegging og
utgreiing synest naudsynt å ha i institusjonen for at informasjonen både
vert brei og detaljert nok til å formulera mål innanfor kognitiv, sosial og
motorisk fungering. Eit kartleggingsbatteri bør sikra informasjon om
omsorg og samspel innad i familien, og gje informasjon om somatiske,
emosjonelle og personlegdoms funksjonar. Haldbare og overkommelige
utgreiingsmetodar som er tilpassa miljøterapi og miljøterapeutar sjølv kan
administrera, vil vera ei utfordring å implementera i den miljøterapeutiske
kvardagen.
Deldimensjonane i mål – spesifisering, utfordring og differensiering
I høve til tendensane i materialet står det att mange interessante utfordringar
knytt til spesifisering, operasjonalisering og at mål for den
einskilde vert gjort utfordrande og differensiert nok. Høgare grad av
operasjonalisering sikrar betre moglegheit for å melda attende til klientane
i høve til deira eigen fungering og utvikling av denne. Spesifisering i mål
kan bidra til individualisering og differensiering i mål og at ein ser tydlegare
kvar mål bør vera utfordrande og kva for områder barnet eller den
unge kan strekka seg i høve til. For å få til ein slik praksis bør terapeutane
får opplæring og javnleg vegleiing på det dei gjer knytt til målarbeidet
spesielt.
Avstemming av mål til normer og væremåtar i nærmiljø
Ei utfordring er å utvikla praksisar som bidrar til harmonisering og samordning
av mål og tiltak med klienten sjølv, nærpersonar og normer i klient
og føresette sitt naturlege miljø. I samband med det bør ein etter mi
meining arbeida annaleis med overføringsarbeidet, avdi nærpersonar er dei
næraste og potensielt største ressursane til å vera utøvarar av tiltak i
overføringsarbeidet når barn og unge prøver seg ut i sine opprinnelege