Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

55
"bruk av observasjon eller eksperimentelle metodar for å dokumentera
positive samanhengar mellom mål og forekomst av reliable og valide
indikasjonar på behandlingseffekt" (Weist & Ollendick 1991, s. 523).
Effekt vert sett i direkte samanheng med endra målåtferd. I empirisk
testing av hald i behandlingsmål forutset ein at det eksisterer ein relasjon
mellom formulert mål og utbytte i behandling (ibid.s. 523). Fem
framgangsmåtar er beskrive for empirisk validering av behandlingsmål.
(1) Sosial validering, dvs. at ein før og etter behandling let viktige andre
svara på spørsmål om fungering og endring i funksjonsnivå (informantar er
her mellom anna foreldre, lærar og søsken).
(2) Hensiktsmessig "post - hoc" validering, dvs. at terapeuten vel mål
med bakgrunn i kunnskap frå veldokumenterte studier, som sannsynleggjer
effekt med tilsvarande klientar (likskapar i til dømes alder, kjønn, sosio -
økonomisk status, bu, skuletilhøve og funksjonsnivå med meir ).
(3) Kriterie validerte mål, dvs. at det er mogleg å registrera positive
samanhengar mellom spesifiserte mål og endra veremåte.
(4) Bruk av normative data, dvs. at terapeuten hentar informasjon om
klienten si fungering i ein brei sosial samanheng, for så å identifisera
målåtferd og utarbeida kriterier for problemlette og auka sosial fungering
innafor denne. Mål vert her harmonisert til normative krav i situasjonar
klienten er, eller skal til.
(5) "Template - matching" av mål, dvs. at terapeuten ut frå definerte
situasjonar og samanhengar, kartlegg sosialt akseptable og vellukka
veremåtar hos andre barn og unge i tilsvarande situasjonar som dei
klienten skal til. Kunnskapen om vellukka interaksjonsmønstrer vert så
grunnlaget for innhaldet i behandlingsmål for klienten.
Måtane som er skildra har som føresetnad at til dømes organisatoriske
rammevilkår som opplæring, oppfølging, tid og økonomi er tilstades. I den
miljøterapeutiske praksiskvardagen kan ein mest sannsynleg tilpassa dei