Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

More documents

Recommendations

Info

om sider ved dei i seg sjølv. 28 Hovuddimensjonar Innhaldsdimensjonen (1) refererer til resultatet eller hensikten med mål, beskrive som faktiske og fysiske storleikar, som konkretiserer endring i seg seg sjølv som eit fysisk (handlande) uttrykk. Medan intensitet (2) refererer til kor viktig målet er for personen og til innsatsen ved å utforma, etablera og forplikta seg til mål. Deltaking og forplikting utgjer saman med innsatsen ved å utarbeide mål, intensitet (sjå Locke & Latham 1991, s. 26). Å tena pengar for å kjøpa eige hus er eit mål for mange. Innhaldet refererer til resultatet av bestemte handlingar og til reelle og materielle storleikar. Å oppleva meir eller mindre intensivt ønsket om å kjøpa huset varierar frå draum til nøye planlagd handling. Intensiteten kan i slike tilfeller til dømes vera ein indikator for kor høgt personen er motivert til å gjennomføra prosjektet. Deldimensjonar I behandlingsarbeidet er det avgjerande å ta omsyn til dei to hovuddimensjonane. Mål i endringsarbeid må ha ein storleik, og dei må vera viktige for personen dei gjeld for (Locke, Latham, Shaw & Saari 1981). Ut over hovuddimensjonane er deldimensjonar ved mål beskrive og funne viktige for arbeidet med endra veremåtar (sjå mellom anna Locke & Latham 1990; Kanfer & Goldstein 1980).
29 Kazdin (1994) refererer til Wolf (1978), som set fokus på sosial kontekst i høve til behandlingsforskning kring mål og tiltak. Tre spørsmål er oppsummert som viktige for å sikra sosial hald i mål, tiltak og problemstillingar i høve til forskning; • Er måla i behandlingsprogrammet relevante for klientane sitt kvardagsliv? • Er intervensjonsprossedyrane (tiltak) akseptable for brukarane, og for samfunnet i heilskap ? • Er utbytte av intervensjonane (endringane) viktige, og fører dei til endring i personane sitt kvardagsliv ? (Kazdin, 1994 s. 397, eiga oversetting). Deldimensjonane bør på same viset sikrast sosial og kvardaglivsrelevans. Dimensjonen (1) spesifikke versus globale mål problematiserer spesifisering og klårheit versus "gjer ditt beste" mål. (2) Utfordrande versus enkle mål problematiserer behovet for at mål utfordrar til innsats og samstundes er tilpassa den einskilde sitt funksjonsnivå. (3) Forpliktande versus ikkje forpliktande behandlingsmål, problematiserer det viktige i at brukarar sluttar seg til og forpliktar seg til endringsmål (endringsarbeidet). (4) Samansette versus enkle mål problematiserer at ein bør arbeida med samansette veremåtar (til dømes sosial framferd/ dugleikar) som aukar moglegheitene for positive sosiale sanksjonar i dei fleste situasjonar utafor behandlingssituasjonen. (5) Realistiske versus urealistiske mål fokuserer på moglegheitene for å nå mål utfrå tilgjengelige rammevilkår, metodar og tilpassing til den einskilde personen. (6) Relevante versus ikkje relevante mål problematiserer om mål har bakgrunn i verkelege problem og endringsområde eller til dømes i teori eller ideologi.
Page 1 and 2: Innhald side Samandrag 5 Innleiing
Page 3 and 4: Innhald 3 side 3. Metode 61 3.1 Utv
Page 5 and 6: 5 Samandrag Fleire faktorar ved må
Page 7 and 8: 7 A questionare was sendt to 99 res
Page 9 and 10: 9 andre vegen er etter mi meining
Page 11 and 12: 11 Teori og praksis - dilemma i ins
Page 13 and 14: 13 kom til. Dei mest vanlege teoria
Page 15 and 16: 15 nyttar me mellom anna omgrepet "
Page 17 and 18: læraren." 17 Søknad og inntak Pp
Page 19 and 20: 19 utilstrekkeleg og uhensiktsmessi
Page 21 and 22: 21 problemområde og hypotesar på
Page 23 and 24: 23 2.1 Mål Kapittel 2 Målteori Å
Page 25 and 26: 25 Vidare hevdar forfattarane at m
Page 27: målfaktorar. 27 Mål i terapi er a
Page 31 and 32: 31 Locke & Latham (1990) peikar på
Page 33 and 34: 33 utan at det er knytta eigennytte
Page 35 and 36: Kartlegging og utgreiing 35 Kartleg
Page 37 and 38: 37 I ”Nasjonal startegi for kvali
Page 39 and 40: h) overføring 39 - å overføra be
Page 41 and 42: 41 Den faglege dimensjonen kan ein
Page 43 and 44: 43 Behandlingsmål - harmonisering
Page 45 and 46: 45 Spesifikke individuelle mål, ha
Page 47 and 48: (ibid. s. 34). 47 I prinsippet er m
Page 49 and 50: 49 årsaker" rekna som vesentlege d
Page 51 and 52: 51 behandlingsutbytte for klientar.
Page 53 and 54: 53 Skjerve (1981). Denne er oppsumm
Page 55 and 56: 55 "bruk av observasjon eller ekspe
Page 57 and 58: 57 frå tilgjengelege metodar og pr
Page 59 and 60: 59 Innleiingsvis i oppgåva er det
Page 61 and 62: 61 Kapittel 3 Metode 3. Metode Arbe
Page 63 and 64: 63 problem i klientarbeidet og kven
Page 65 and 66: 65 med utgreiingsarbeide har eg mel
Page 67 and 68: 67 Fleire sa i telefonen at det had
Page 69 and 70: 4.2 Det eg trudde eg ville finna 69
Page 71 and 72: Samarbeid med føresette og andre 7
Page 73 and 74: 73 Rutinemessige etterundersøkjing
Page 75 and 76: 75 At mange ser ut til å diskutera
Page 77 and 78: 77 problemløysingsvanskar med meir
Page 79 and 80:
79 Tabell 4.6 I kor stor grad arbei
Page 81 and 82:
81 Det er samanheng i at mål som i
Page 83 and 84:
83 Tabell 4.8 Samordning og overfø
Page 85 and 86:
85 Etter mi meining styrker tendens
Page 87 and 88:
varighet i behandlinga 87 Eg hadde
Page 89 and 90:
89 Tabell 4. 12 Involvering av nær
Page 91 and 92:
91 Tabell 4.13 Involvering og forpl
Page 93 and 94:
93 I høve til undersøkjingsspørs
Page 95 and 96:
95 Tabell 4.16 Grunnlaget for behan
Page 97 and 98:
97 Sjølv om tendensane er positive
Page 99 and 100:
99 at dei berre av og til eller at
Page 101 and 102:
101 sjonstilpassa” metodikk. Noko
Page 103 and 104:
103 dokumentasjon av praksis som ut
Page 105 and 106:
105 dera betydningsfulle informanta
Page 107 and 108:
107 Største hindringane finn ein k
Page 109 and 110:
109 7. Referanser Achenbach, T. M.
Page 111 and 112:
111 Kazdin, A. E. (1994). Behavior
Page 113 and 114:
113 Nilsen, T. & Rønning, J.A. (19
Page 115 and 116:
115 Stages and themes in therapist
show all

Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?