Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

64
Kvale (1989) hevdar vidare at validitet refererer til tre sentrale tilhøve;
correspondence criterion of truth concerns whether knowledge statement
corresponds to the objective world. The coherens criterion refers to the
unity, consistency and internal logic of a statement. And the pragmatic
criterion relates the truth of a knowledge statement to its practical
concequences (s. 75).
Spørjeundersøkjinga byggjer på eiga røynsle og studier av litteratur som
skildrar og drøftar forsvarleg målarbeide i terapi. Spørsmåla er arbeid ut
etter intervju med røynde kollega.
I kor stor grad resultata i undersøkjinga er generaliserbare og til å stola på,
kan vera vanskeleg å gje eintydig svar på. Institusjonspersonalet som er
spurt, arbeider i ulike samanhengar og under ulike rammevilkår, noko som
gjev erfaringsvariasjon og vanskeleggjer generalisering. Realiteten er mest
truleg at institusjonane er drive på ulike vis og med ulike rammevilkår.
Dermed gjev kanskje svara eit sannare bilete med omsyn til variasjonen i
arbeidsmåte enn å vera eintydige fakta som let seg generalisera.
I høve til nokre spørsmål kjem det fram at omgrep er tvetydige eller uklåre
for respondentane. Dette gjeld til dømes for omgrepa informasjon, involvering,
operasjonalisering, utfordrande, realistiske med meir. Det eg til
dømes legg i omgrepet involvering er «sterkare» enn om ein «berre»
informerar. I og med at spørsmål ikkje er spesifiserte og at sentrale omgrep
ikkje er operasjonaliserte er det grunn til å hevda at innhaldsvaliditeten er
låg. Dette vil sjølvsagt og få konsekvensar for reliabiliteten, det vil sei at
det og er stor sannsynlegheit for at reliabiliteten og er låg.
I sum kan dette svekka haldet i undersøkjinga. Svara kan ikkje forståast
som prova sanning, heller ikkje som absolutt stadfesting av påstandar. På
den andre sida har eg sjølv lang røynsle frå instituisjonsarbeide. I samband