Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

33
utan at det er knytta eigennytte til å utføra handlingane.
C) Relasjonsdugleikar, det vil sei å knyta kontakt og venskap, med til
dømes tillit, nærleik og evne til å knytta seg til andre, og andre til seg.
D) Sosial kommunikasjonsmeistring, det vil sei å kunna kommunisera
tydeleg når ein til dømes tek initiativ og når ein reagerer på andre, og å
kunna løysa konfliktar som oppstår i samkvem med andre.
E) Problemløysingskompetanse, det vil sei å kunna bidra til løysing av
konfliktar i samkvem med andre, å kunna setja realistiske mål, å forstå og
leva med at ein til dømes må ta eitt steg i gangen med meir
F) Sjølvkontrollmeistring, d.v.s å kunna regulera tilhøvet mellom kjensler
og åtferd, og kalla impulskontroll. Sjølvkontroll vil for barn og unge til
dømes vera å gradvis bringa kjensler under språkleg og intellektuell
kontroll.
G) Sjølvhevding, det vil sei at barn og unge markerer seg sosialt, gjev
uttrykk for eigne meiningar, også når dette til tider går mot det andre
hevdar. Sjølvhevdande veremåtar er eit viktig steg på vegen mot
uavhengige og sjøvstendige vaksne. Punkta a - g oppfattar eg som særs
viktige mellomliggande faktorane for å sikra og halda oppe
mellommennskeleg samspel.
I tillegg er kunnskapskompetanse, det vil sei å til dømes meistra fag
(lesing, skriving, rekning, o- fag m.m i skulen), og å overhalda krav skule
og barnehagestrukturen set, viktig å meistra (ta imot instruksjonar,
konsentrera seg, følga reglar, gjera lekser, finna plassen sin i klasserommet
med meir ).
Overføring av kompetanse mellom arenaer
I kvardagslivet sine samansette sosiale situasjonar ligg potensiale for
generalisering og til å halda ved lag endring i veremåtar ein til vanleg ikkje
finn i terapeutiske samanhengar (Rønning, 1995, s. 15).