Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

40
Slik er dugleikane på den eine sida knytt til noko strukturelt og fagleg, og
på den andre sida til ein personleg dimensjon.
Problemløysingsprosessen fører mellom anna til at miljøterapeutar tek
mange små og store avgjersler på fleire nivå. Miljøterapeuten løyser
problem, står ovafor avgjersler og nyttar «terapeutiske dugleikar» på minst
fire nivå. Det første nivået er i dagleg samhandling med klienten. Det
andre i mindre organisatoriske samanhengar internt på institusjonen, som
til dømes miniteam og arbeidslag (familie, miljø og skulekontakt). Det
tredje er i større organisatoriske samanhengar som interne møter (til dømes
behandlingskonferanse eller staff). Det siste er samarbeidsnivået med
sentrale personar utafor institusjonen.
Schwartz (1991) hevdar at terapeutar er utsett for vurderingsfeil når ein
evaluerar til dømes testdata og avgjersler vert tekne. Det skuldast til dømes
usikre informasjonar om klientane. Ein følgje er uvisse med omsyn til
prediksjon av tiltakseffektar (s.212).
Dette er utdjupa og understreka av Dawes (1994) som mellom anna hevdar
at
In a majority of situations, an individual`s past behavior is the best
predictor of future behavior. That doesn`t mean that people are
incapable of changing. Certainly many of us do, often profoundly.
What it does mean is that no one has yet devised a method for
determining who will change, or how or when. Professional
psychologists cannot predict that (s. 105).
I arbeidet er terapeutar avhengig av støttetiltak for å unngå dei mest
kritiske feil. Samstundes bør ein arbeide ulikt med dugleikane avhengig
om det er den faglege dugleiksdimensjonen eller den personlege
dimensjonen ein set i fokus for utvikling og vedlikehald over tid.