Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

More documents

Recommendations

Info

72 (meir enn 95 prosent) har faste møter med klient og føresette. Også på direkte spørsmål vert det slege fast, at det ikkje er vanleg praksis å dra heim og arbeida med føresette og klientar i deira heimemiljø. Svara indikerar at "heime hos" arbeid ikkje er vanleg frå institusjonane si side. Det verkar heller som om praksis er å halda møter, snakka saman og på denne måten administrera endringtiltak til nærmiljøet. Inntrykket mitt før eg gjorde undersøkjinga var at fleire arbeida meir med metodar som t.d rollespel, modellæring, video og anna direkte i heimesituasjonen. Når dette relativt klårt vert avkrefta syner det etter mi meining at ein innan feltet framleis har store og spanande utfordringar når det gjeld å utvikla miljøterapi ut over institusjonen sine fire vegger. Tabell 4. 1. Er det vanleg å arbeida heima hos føresette og klienten (svar i prosent) n = 48 Ja Nei Varierar Ein brukar å dra til heimen og arbeida med føresette og klienten i dagleglivs-situasjonar 8 64 28 På spørsmål om kva for hovudmetode ein brukar når ein dreg heim og arbeidar med klientane i deira nærmiljø har 18 respondentar svart (både dei som seier praksisen varierar og dei som rutinemessig dreg heim og arbeider i heimemiljø er tekne med - fleire kryss mogleg). Svara indikerar at samtale er den mest vanlege metoden (16), medan rollespel og ulike former for modellæring kjem ut med fire svar. Video og direkte opplæring kjem ut med berre to svar.
73 Rutinemessige etterundersøkjingar i institusjonen Eit stort fleirtal svarar at det ikkje er rutine å gjennomføra etterundersøkjingar ved institusjonen. Svara er interessante då dei i seg kan indikera at dokumentasjon av eigen praksis ikkje ser ut til å ha så stor plass i institusjonsfeltet. Tabell 4.2 Vert det gjennomført etterundersøkjing ved institusjonen (svar i prosent) n = 52 Ja nei varierar Ved institusjonen vert det rutinemessig gjennomført etterundersøkjing 8 81 11 Viktige tilbakemeldarar og konsulentar ved terapeutiske utfordringar Spørsmålet er sett saman av tre variablar. Svara indikerar at respondentane oppfattar det interne livet i institusjonen som veldig viktig. Saksdrøftingar med kollega kjem ut som veldig viktig, tilbakemelding frå overordna som viktig og tilbakemelding frå klientane som veldig viktige. Det er interessant at ikkje tilbakemelding frå overordna skårar høgare på kategorien veldig viktig og at nokre få svarar at tilbakemelding frå klienten og overordna er mindre viktig.
Page 1 and 2:
Innhald side Samandrag 5 Innleiing
Page 3 and 4:
Innhald 3 side 3. Metode 61 3.1 Utv
Page 5 and 6:
5 Samandrag Fleire faktorar ved må
Page 7 and 8:
7 A questionare was sendt to 99 res
Page 9 and 10:
9 andre vegen er etter mi meining
Page 11 and 12:
11 Teori og praksis - dilemma i ins
Page 13 and 14:
13 kom til. Dei mest vanlege teoria
Page 15 and 16:
15 nyttar me mellom anna omgrepet "
Page 17 and 18:
læraren." 17 Søknad og inntak Pp
Page 19 and 20:
19 utilstrekkeleg og uhensiktsmessi
Page 21 and 22: 21 problemområde og hypotesar på
Page 23 and 24: 23 2.1 Mål Kapittel 2 Målteori Å
Page 25 and 26: 25 Vidare hevdar forfattarane at m
Page 27 and 28: målfaktorar. 27 Mål i terapi er a
Page 29 and 30: 29 Kazdin (1994) refererer til Wolf
Page 31 and 32: 31 Locke & Latham (1990) peikar på
Page 33 and 34: 33 utan at det er knytta eigennytte
Page 35 and 36: Kartlegging og utgreiing 35 Kartleg
Page 37 and 38: 37 I ”Nasjonal startegi for kvali
Page 39 and 40: h) overføring 39 - å overføra be
Page 41 and 42: 41 Den faglege dimensjonen kan ein
Page 43 and 44: 43 Behandlingsmål - harmonisering
Page 45 and 46: 45 Spesifikke individuelle mål, ha
Page 47 and 48: (ibid. s. 34). 47 I prinsippet er m
Page 49 and 50: 49 årsaker" rekna som vesentlege d
Page 51 and 52: 51 behandlingsutbytte for klientar.
Page 53 and 54: 53 Skjerve (1981). Denne er oppsumm
Page 55 and 56: 55 "bruk av observasjon eller ekspe
Page 57 and 58: 57 frå tilgjengelege metodar og pr
Page 59 and 60: 59 Innleiingsvis i oppgåva er det
Page 61 and 62: 61 Kapittel 3 Metode 3. Metode Arbe
Page 63 and 64: 63 problem i klientarbeidet og kven
Page 65 and 66: 65 med utgreiingsarbeide har eg mel
Page 67 and 68: 67 Fleire sa i telefonen at det had
Page 69 and 70: 4.2 Det eg trudde eg ville finna 69
Page 71: Samarbeid med føresette og andre 7
Page 75 and 76: 75 At mange ser ut til å diskutera
Page 77 and 78: 77 problemløysingsvanskar med meir
Page 79 and 80: 79 Tabell 4.6 I kor stor grad arbei
Page 81 and 82: 81 Det er samanheng i at mål som i
Page 83 and 84: 83 Tabell 4.8 Samordning og overfø
Page 85 and 86: 85 Etter mi meining styrker tendens
Page 87 and 88: varighet i behandlinga 87 Eg hadde
Page 89 and 90: 89 Tabell 4. 12 Involvering av nær
Page 91 and 92: 91 Tabell 4.13 Involvering og forpl
Page 93 and 94: 93 I høve til undersøkjingsspørs
Page 95 and 96: 95 Tabell 4.16 Grunnlaget for behan
Page 97 and 98: 97 Sjølv om tendensane er positive
Page 99 and 100: 99 at dei berre av og til eller at
Page 101 and 102: 101 sjonstilpassa” metodikk. Noko
Page 103 and 104: 103 dokumentasjon av praksis som ut
Page 105 and 106: 105 dera betydningsfulle informanta
Page 107 and 108: 107 Største hindringane finn ein k
Page 109 and 110: 109 7. Referanser Achenbach, T. M.
Page 111 and 112: 111 Kazdin, A. E. (1994). Behavior
Page 113 and 114: 113 Nilsen, T. & Rønning, J.A. (19
Page 115 and 116: 115 Stages and themes in therapist
show all

Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?