Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet
Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet
Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
41<br />
Den faglege dimensjonen kan ein t.d sikra gjennom prosedyremanualar,<br />
tilgjengeleg empiri, administrative rutinar og til dømes kvalitetssirklar.<br />
Dawes (1994, s. 76) hevdar mellom anna at systematisk arbeid med<br />
feilkjelder knytt til vurdering (judgement) og avgjersler må vera tufta på<br />
valid vitskapleg teori og systematisk evaluering av kor haldbare<br />
vurderingane og avgjerslene faktisk er (ibid. s. 27).<br />
Medan den personlege dimensjonen (livslang læring) i større grad vil vera<br />
avhengig av refleksjon og vegleiing. Begge formene vil ha betra<br />
terapeutisk problemløysing som mål, og begge formene er oppsummert<br />
som effektive støttetiltak (Schwartz 1991, s. 212; Skovholdt & Rønnestad<br />
1992; Bergin & Garfield 1994, s. 825; Dawes 1994; Rønning & Fyhn<br />
1996).<br />
2.5 Praktiske utfordringar i målarbeid<br />
Miljøterapeutar står overfor mange utfordringar i arbei<strong>det</strong> med mål,<br />
mellom anna å formulera konkret nok <strong>det</strong> ein skal gjera i endringsarbei<strong>det</strong>.<br />
Ut frå eiga røynsle er ikkje spesifiserte mål, med konkretiserte veremåtar,<br />
vanleg i institusjonen. Særleg gjeld <strong>det</strong>te for mellomliggjande væremåtar<br />
(sosiale) som sikrar sosial meistring. Det er heller ikkje vanleg å<br />
spesifisera endringsmål for personar rundt barnet eller den unge.<br />
Konsekvensane vert kan hende at tiltak er formulerte på bakgrunn av<br />
generelle programmål som til dømes "betra skulefaglig fungering."<br />
Slike globale mål resulterer ikkje sjeldan i målforskuvning avdi<br />
innhaldsdimensjonen er vag (sjå Horne & Øyen 1991).