Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

More documents

Recommendations

Info

86 dette viktige arbeidet i alle institusjonar. Samstundes er det interessant at dei fleste ber føresette om å skissere mål for opphaldet ved institusjonen. Men, også her svarar ein tredel at det ikkje er rutine. I overkant av halvparten svarar at det nesten alltid vert henta inn samtykkje frå føresette før ein set i gang behandling, medan ein tredel seier at dei berre sjeldan, at praksisen varierar eller nesten aldri sikrar slikt samtykkje. Det vert frå nokre respondentar kommentert at ein får generelt samtykkje til behandling når klienten startar ved institusjonen, men at dette ikkje kan oppfattast som det meir omfattande "informerte samtykkje." Det vert mellom anna hevda at generelt samtykkje er "svakt" samanlikna med informert, som etter kommentarane tyder at føresette og klient veit kva dei forpliktar seg til i behandlingssituasjonen. I høve til informasjon om behandlingstid og utviklingsforløp i behandlinga svarar eit stort fleirtal at dette oftast eller nesten alltid vert førespegla. Tabell 4.10 Samarbeidsformer mellom føresette og institusjonen (svar i prosent) N = 52 nesten aldri av og til/ varierar oftast/ nesten alltid Det vert skrive samarbeidkontrakt 19 14 64 med føresette Ved innsøkjing ber ein 4 32 64 føresette om å skisserer mål for inst.opphaldet Føresette samtykkjer 10 23 57 skrifteleg før igangsetting av behandling Føresette vert informert 2 10 88 om forløp i behandlingsarbeidet Føresette vert førespegla 4 21 75
varighet i behandlinga 87 Eg hadde og på førehand tru på at mange fleire ville svara at det er vanleg å skriva kontrakt med innsøkande instans. Dette skuldast at eg ut frå eigne erfaringar ofte samarbeida vidare med insøkande instans i høve til tilbakeføringsarbeidet. Svara kan indikera at det ikkje er rutinar for slikt arbeid, eller at ein rett og slett ikkje spesifiserar vidare samarbeid i ein kontrakt. Sett i lys av at mange ikkje skriv kontrakt, er det interessant at dei fleste har erfaring for at innsøkande instans skisserar mål for institusjonsopphaldet. Dei mest vanlege måla innsøkande instans skisserer er: - hjelp til sosiale problem (73 prosent) - hjelp i grensesettingsproblematikkar (69 prosent) - hjelp til betra (styrka) sjølvbilete (58 prosent) - hjelp med skulefaglege problem (47 prosent) (n = 43) Om me ser dei fire hyppigaste forandringsmåla foreldre/ føresette skisserar er desse følgjande (opent spørsmål med opplisting av tre mål): - ta imot beskjed frå foreldre (76 prosent) - betra sosialt samvere med andre barn og unge (68 prosent) - overhalde grenser sett av vaksne (67prosent) - betre lekserutiner (48prosent) (n = 48) Måla, slik dei er referert er tradisjonelle. Dei kan delast i tre, der: "å overhalde rutinar," "å høyra på og rette seg etter vaksne," og " å fungera akseptabelt i sosiale samanhengar" er hovudkategoriar. Måla i seg er universelle og indikerar etter mi meining interessante tilhøve i samspel og rollefordeling mellom vaksne og barn/ unge.
Page 1 and 2:
Innhald side Samandrag 5 Innleiing
Page 3 and 4:
Innhald 3 side 3. Metode 61 3.1 Utv
Page 5 and 6:
5 Samandrag Fleire faktorar ved må
Page 7 and 8:
7 A questionare was sendt to 99 res
Page 9 and 10:
9 andre vegen er etter mi meining
Page 11 and 12:
11 Teori og praksis - dilemma i ins
Page 13 and 14:
13 kom til. Dei mest vanlege teoria
Page 15 and 16:
15 nyttar me mellom anna omgrepet "
Page 17 and 18:
læraren." 17 Søknad og inntak Pp
Page 19 and 20:
19 utilstrekkeleg og uhensiktsmessi
Page 21 and 22:
21 problemområde og hypotesar på
Page 23 and 24:
23 2.1 Mål Kapittel 2 Målteori Å
Page 25 and 26:
25 Vidare hevdar forfattarane at m
Page 27 and 28:
målfaktorar. 27 Mål i terapi er a
Page 29 and 30:
29 Kazdin (1994) refererer til Wolf
Page 31 and 32:
31 Locke & Latham (1990) peikar på
Page 33 and 34:
33 utan at det er knytta eigennytte
Page 35 and 36: Kartlegging og utgreiing 35 Kartleg
Page 37 and 38: 37 I ”Nasjonal startegi for kvali
Page 39 and 40: h) overføring 39 - å overføra be
Page 41 and 42: 41 Den faglege dimensjonen kan ein
Page 43 and 44: 43 Behandlingsmål - harmonisering
Page 45 and 46: 45 Spesifikke individuelle mål, ha
Page 47 and 48: (ibid. s. 34). 47 I prinsippet er m
Page 49 and 50: 49 årsaker" rekna som vesentlege d
Page 51 and 52: 51 behandlingsutbytte for klientar.
Page 53 and 54: 53 Skjerve (1981). Denne er oppsumm
Page 55 and 56: 55 "bruk av observasjon eller ekspe
Page 57 and 58: 57 frå tilgjengelege metodar og pr
Page 59 and 60: 59 Innleiingsvis i oppgåva er det
Page 61 and 62: 61 Kapittel 3 Metode 3. Metode Arbe
Page 63 and 64: 63 problem i klientarbeidet og kven
Page 65 and 66: 65 med utgreiingsarbeide har eg mel
Page 67 and 68: 67 Fleire sa i telefonen at det had
Page 69 and 70: 4.2 Det eg trudde eg ville finna 69
Page 71 and 72: Samarbeid med føresette og andre 7
Page 73 and 74: 73 Rutinemessige etterundersøkjing
Page 75 and 76: 75 At mange ser ut til å diskutera
Page 77 and 78: 77 problemløysingsvanskar med meir
Page 79 and 80: 79 Tabell 4.6 I kor stor grad arbei
Page 81 and 82: 81 Det er samanheng i at mål som i
Page 83 and 84: 83 Tabell 4.8 Samordning og overfø
Page 85: 85 Etter mi meining styrker tendens
Page 89 and 90: 89 Tabell 4. 12 Involvering av nær
Page 91 and 92: 91 Tabell 4.13 Involvering og forpl
Page 93 and 94: 93 I høve til undersøkjingsspørs
Page 95 and 96: 95 Tabell 4.16 Grunnlaget for behan
Page 97 and 98: 97 Sjølv om tendensane er positive
Page 99 and 100: 99 at dei berre av og til eller at
Page 101 and 102: 101 sjonstilpassa” metodikk. Noko
Page 103 and 104: 103 dokumentasjon av praksis som ut
Page 105 and 106: 105 dera betydningsfulle informanta
Page 107 and 108: 107 Største hindringane finn ein k
Page 109 and 110: 109 7. Referanser Achenbach, T. M.
Page 111 and 112: 111 Kazdin, A. E. (1994). Behavior
Page 113 and 114: 113 Nilsen, T. & Rønning, J.A. (19
Page 115 and 116: 115 Stages and themes in therapist
show all

Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?