Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

More documents

Recommendations

Info

80 Mange legg vekt på sjølvstende hos klienten når ein utarbeidar behandlingsmål, medan ein relativt stor del berre av og til eller sjeldan let mål setta fokus på dagleglivsmeistring. Tabell 4.7 Innhald i behandlingsmå (svar i prosent) N = 51 Nesten aldri sjeldan/ av og til oftast/ nesten alltid Ved utarb. av beh. mål vektlegg eg sosiale væremåtar som fremmar positiv sosial omgang Ved utarbeiding av beh. Mål vektlegg eg sjølvstende hos den einskilde klienten Beh. Måla fokuserar oftast på meistring av daglegl.rutinar 0 22 78 0 29 71 2 43 55 På bakgrunn av forventningane til svara er det ikkje mogeleg å eintydig seia at ein i stor grad legg vekt på spesifisering av behandlingsmål. Ein grunn er mellom anna at ein relativt stor del (48 prosent) svarar at dei sjeldan eller berre av og til operasjonaliserar mål i behandlinga. Med bakgrunn i oppsumert kunnskap er spesifisering og operasjonalisering peika på som viktige faktorar i forsvarleg målarbeid (sjå Locke & Latham 1990, s. 49; Kazdin 1994, s. 64 ). Manglande operasjonalisering gjev og noko av forklaringa på at moglegheitene til eintydig støtta og tilbakemelding til klienten skårar relativt lågt (63 prosent svarar at dette sjeldan eller berre av og til let seg gjera).
81 Det er samanheng i at mål som ikkje er operasjonaliserte og spesifikke, tenderar til å verta globale, vanskelege å forstå, gjev tolkningsmon mellom personar og av den grunn mellom anna vert vanskelege å gje presise tilbakemeldingar på (sjå Kazdin 1994, s. 91). På denne bakgrunnen er det og interessant å spørra seg om tiltak ein set ut i livet stemmer med dei mål ein til å byrja med formulerte. Det kan difor stillast spørsmål både med om behandlingsmål til vanleg er klåre og realistiske, og om tiltak til vanleg står i positiv samanheng med dei formulerte måla. På den andre sida er det positivt at så mange som 74 prosent svarar at mål vanlegvis er utfordrande. Det er ikkje nok at mål berre er spesifikke, dei må og vera utfordrande om dei skal ha maksimal effekt i eit endringsarbeide (sjå Wright 1990, s. 230; Locke & Latham 1990 s. 49; Campell 1991, s. 6; Johnson & Kanfer 1992, s.122). Her ligg det etter mi meining, ei utfordring i høve til moglegheitene for tilbakemelding til klienten. Utfordrande, tidvis vanskelege mål, bør vera spesifikke og operasjonaliserte slik at det er mogeleg å gje tilbakemelding i høve til klientane si faktiske fungering (sjå til dømes Campell 1991, s. 4, kor han gjer greie for ei tilbakemeldingssløyfe i samband med målspesifisering). Til undersøkjingsspørsmålet - i kor stor grad ein arbeider med deldimensjonane i mål, er det etter mi meining ikkje haldepunkt for å svara eintydig at ein oftast eller nesten alltid utøver denne delen av målarbeidet forsvarleg nok i institusjonen.
Page 1 and 2:
Innhald side Samandrag 5 Innleiing
Page 3 and 4:
Innhald 3 side 3. Metode 61 3.1 Utv
Page 5 and 6:
5 Samandrag Fleire faktorar ved må
Page 7 and 8:
7 A questionare was sendt to 99 res
Page 9 and 10:
9 andre vegen er etter mi meining
Page 11 and 12:
11 Teori og praksis - dilemma i ins
Page 13 and 14:
13 kom til. Dei mest vanlege teoria
Page 15 and 16:
15 nyttar me mellom anna omgrepet "
Page 17 and 18:
læraren." 17 Søknad og inntak Pp
Page 19 and 20:
19 utilstrekkeleg og uhensiktsmessi
Page 21 and 22:
21 problemområde og hypotesar på
Page 23 and 24:
23 2.1 Mål Kapittel 2 Målteori Å
Page 25 and 26:
25 Vidare hevdar forfattarane at m
Page 27 and 28:
målfaktorar. 27 Mål i terapi er a
Page 29 and 30: 29 Kazdin (1994) refererer til Wolf
Page 31 and 32: 31 Locke & Latham (1990) peikar på
Page 33 and 34: 33 utan at det er knytta eigennytte
Page 35 and 36: Kartlegging og utgreiing 35 Kartleg
Page 37 and 38: 37 I ”Nasjonal startegi for kvali
Page 39 and 40: h) overføring 39 - å overføra be
Page 41 and 42: 41 Den faglege dimensjonen kan ein
Page 43 and 44: 43 Behandlingsmål - harmonisering
Page 45 and 46: 45 Spesifikke individuelle mål, ha
Page 47 and 48: (ibid. s. 34). 47 I prinsippet er m
Page 49 and 50: 49 årsaker" rekna som vesentlege d
Page 51 and 52: 51 behandlingsutbytte for klientar.
Page 53 and 54: 53 Skjerve (1981). Denne er oppsumm
Page 55 and 56: 55 "bruk av observasjon eller ekspe
Page 57 and 58: 57 frå tilgjengelege metodar og pr
Page 59 and 60: 59 Innleiingsvis i oppgåva er det
Page 61 and 62: 61 Kapittel 3 Metode 3. Metode Arbe
Page 63 and 64: 63 problem i klientarbeidet og kven
Page 65 and 66: 65 med utgreiingsarbeide har eg mel
Page 67 and 68: 67 Fleire sa i telefonen at det had
Page 69 and 70: 4.2 Det eg trudde eg ville finna 69
Page 71 and 72: Samarbeid med føresette og andre 7
Page 73 and 74: 73 Rutinemessige etterundersøkjing
Page 75 and 76: 75 At mange ser ut til å diskutera
Page 77 and 78: 77 problemløysingsvanskar med meir
Page 79: 79 Tabell 4.6 I kor stor grad arbei
Page 83 and 84: 83 Tabell 4.8 Samordning og overfø
Page 85 and 86: 85 Etter mi meining styrker tendens
Page 87 and 88: varighet i behandlinga 87 Eg hadde
Page 89 and 90: 89 Tabell 4. 12 Involvering av nær
Page 91 and 92: 91 Tabell 4.13 Involvering og forpl
Page 93 and 94: 93 I høve til undersøkjingsspørs
Page 95 and 96: 95 Tabell 4.16 Grunnlaget for behan
Page 97 and 98: 97 Sjølv om tendensane er positive
Page 99 and 100: 99 at dei berre av og til eller at
Page 101 and 102: 101 sjonstilpassa” metodikk. Noko
Page 103 and 104: 103 dokumentasjon av praksis som ut
Page 105 and 106: 105 dera betydningsfulle informanta
Page 107 and 108: 107 Største hindringane finn ein k
Page 109 and 110: 109 7. Referanser Achenbach, T. M.
Page 111 and 112: 111 Kazdin, A. E. (1994). Behavior
Page 113 and 114: 113 Nilsen, T. & Rønning, J.A. (19
Page 115 and 116: 115 Stages and themes in therapist
show all

Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?