Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

36
3) Barn og unge si utvikling må setjast i samanheng med den konteksten
dei lever i (familie, kultur og fritid), det vil sei at funksjonsnivå alltid
må vurderast i sosial - økologisk samanheng
4) Multimetodisk tilnærming bør sikra større moglegheit for å kartlegga
fleire målåtferder slik at tiltak kan rettast mot samansette område i
endringsarbeidet.
5) Ein må velga kartleggingsmetodar som tilfredsstiller krav til å vera
empirisk haldbare, det vil sei visa tilfredsstillande validitet og
reliabilitet.
På bakgrunn av punkta framføre er det mest sannsynleg grunn til å stilla
høgare krav til utgreiingsmetodikken i institusjonen. For å få eit breiast
mogeleg bilete av barn og unge si fungering bør ein i institusjonen ha
kartleggingsrutinar for minimum å kartlegga språk, kognitive funksjonar,
problemområder, ressursar, sosial tilpassing, sosiale veremåtar,
skulefungering og somatikk. I praksis kunne ein til dømes ta i bruk sjølv
rapportar, sjølvmonitorering, intervju, rapportar frå andre, testar og
sjekklister. Ei rekkje standardiserte testar og utgreiingsmåtar med
tilfredsstillande validitet og reliabilitet er mogelege å bruka, og burde
kanskje i større grad vore naturleg del av «utgreiingsbatteri» ved
institusjonen. (Perlman & Kaufman 1990; Sattler 1992).
Organisatoriske vilkår
Måten behandlingsorganisasjonen fungerer på, er hevda å vera avgjerande
for gjennomføring av den miljøterapeutiske arbeidsprosessen (Larsen
1985). Behandlingsarbeidet er i denne samanhengen mellom anna beskrive
som administrasjon av ein fagleg prosess (sjå Clark 1973, s. 63).
Behandlingsheimane er underlagde Lov om psykisk helsevern av 1961, og
Lov om sykehus av 1969. Helsetilsynet og Sosialdepartementet er
overordna statleg organ for tenesteytinga i institusjon.