Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

72
(meir enn 95 prosent) har faste møter med klient og føresette. Også på
direkte spørsmål vert det slege fast, at det ikkje er vanleg praksis å dra
heim og arbeida med føresette og klientar i deira heimemiljø. Svara
indikerar at "heime hos" arbeid ikkje er vanleg frå institusjonane si side.
Det verkar heller som om praksis er å halda møter, snakka saman og på
denne måten administrera endringtiltak til nærmiljøet. Inntrykket mitt før
eg gjorde undersøkjinga var at fleire arbeida meir med metodar som t.d
rollespel, modellæring, video og anna direkte i heimesituasjonen. Når dette
relativt klårt vert avkrefta syner det etter mi meining at ein innan feltet
framleis har store og spanande utfordringar når det gjeld å utvikla miljøterapi
ut over institusjonen sine fire vegger.
Tabell 4. 1. Er det vanleg å arbeida heima hos føresette og klienten
(svar i prosent)
n = 48 Ja Nei Varierar
Ein brukar å dra til
heimen og arbeida med
føresette og klienten i
dagleglivs-situasjonar
8 64 28
På spørsmål om kva for hovudmetode ein brukar når ein dreg heim og
arbeidar med klientane i deira nærmiljø har 18 respondentar svart (både dei
som seier praksisen varierar og dei som rutinemessig dreg heim og arbeider
i heimemiljø er tekne med - fleire kryss mogleg). Svara indikerar at
samtale er den mest vanlege metoden (16), medan rollespel og ulike former
for modellæring kjem ut med fire svar. Video og direkte opplæring kjem ut
med berre to svar.