Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

varighet i behandlinga
87
Eg hadde og på førehand tru på at mange fleire ville svara at det er vanleg
å skriva kontrakt med innsøkande instans. Dette skuldast at eg ut frå eigne
erfaringar ofte samarbeida vidare med insøkande instans i høve til tilbakeføringsarbeidet.
Svara kan indikera at det ikkje er rutinar for slikt arbeid,
eller at ein rett og slett ikkje spesifiserar vidare samarbeid i ein kontrakt.
Sett i lys av at mange ikkje skriv kontrakt, er det interessant at dei fleste
har erfaring for at innsøkande instans skisserar mål for institusjonsopphaldet.
Dei mest vanlege måla innsøkande instans skisserer er:
- hjelp til sosiale problem (73 prosent)
- hjelp i grensesettingsproblematikkar (69 prosent)
- hjelp til betra (styrka) sjølvbilete (58 prosent)
- hjelp med skulefaglege problem (47 prosent)
(n = 43)
Om me ser dei fire hyppigaste forandringsmåla foreldre/ føresette skisserar
er desse følgjande (opent spørsmål med opplisting av tre mål):
- ta imot beskjed frå foreldre (76 prosent)
- betra sosialt samvere med andre barn og unge (68 prosent)
- overhalde grenser sett av vaksne (67prosent)
- betre lekserutiner (48prosent)
(n = 48)
Måla, slik dei er referert er tradisjonelle. Dei kan delast i tre, der: "å
overhalde rutinar," "å høyra på og rette seg etter vaksne," og " å fungera
akseptabelt i sosiale samanhengar" er hovudkategoriar.
Måla i seg er universelle og indikerar etter mi meining interessante tilhøve
i samspel og rollefordeling mellom vaksne og barn/ unge.