Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

50
den enkelte miljøterapeut og miljøpersonalet som helhet må vite
hva de ønskjer å tilføre de unge gjennom samhandling med dem
(op. cit. s. 34).
Behandlingsmål er her utleda av relasjonen mellom klienten og terapeuten
og beskrive med kjenneteikn som overordna, underordna, langsiktige,
kortsiktige, hovudmål, delmål og som realistiske (ibid. s. 80). Det vert
framheva at ein i målarbeidet må bearbeida langsiktige og overordna mål
til underordna og kortsiktige mål. Målgrunnlaget er utvida, men mål er
framleis implisitt i teori og mest resultat av katalysatoreffekten i samveret
mellom terapeuten og klienten (ibid s. 34). Grønvold (1992) understrekar
behovet for brei kartlegging og utgreiing i form av til dømes ulike
registreringsformer og intervju, men drøftar ikkje til dømes bruk av
standardisert utgreiingsmetodikk som ligg føre til bruk i institusjonen.
Tidleg internasjonal litteratur for miljøterapi hevdar å ha eit pragmatisk
tilhøve til praksis. Her vert miljøterapi skildra som eit virke bygd på ulike
teoretiske retningar, der ego - psykologi, læringsteori og til dømes
sosiologisk teori er viktige og går saman (sjå til dømes Trieshman,
Whittaker & Brendtro 1969; Brendtro & Ness 1983).
I det seinare er miljøterpi forsøkt sett inn i ei systemteoretisk ramme, med
auka fokus på samspelsvilkår rundt barnet/ den unge både i og utanfor
institusjonen (Christensen & Larsen 1992). Heller ikkje i dei sistnemnde
utviklingstrendane finn ein behandlingsmål og målarbeid særskild beskrive
eller drøfta.
2.7 Framgangsmåtar i målarbeid grunna i teori og empiri
Evalueringsstudier syner at ulike tilnærmingar til terapi gjev positivt