Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

8
Kapittel 1
Innleiing
1.1 Bakgrunn for oppgåva
Oppgåva er skrive etter 15 års røynsle i barne og ungdomspsykiatriske
institusjonar. I løpet av desse åra har eg utvikla spesiell interesse for
behandlingsmål, målarbeid og framdrifta i behandlingsprosessen.
Miljøterapi er ikkje ein metode, men eit mangfald både i innhald, metodar
og former. Slik er miljøterapi, etter mi meining, uråd å fanga i eit stykke. Å
løfta på ein flik om gangen gjev meining i dette kompliserte feltet.
Frå tid til anna har eg vore med på prøving og feiling, utan den naudsynte
kontrollen arbeidet burde hatt. Føremålet har gjerne vore godt i
prøvingsfasen. Men, me gløymde kan hende somatikken, kva for ballast
barna / ungdomane hadde med seg, og kva dei skulle vidare til i livet i
iveren etter å prøva ut nye arbeidsmåtar me hadde høyrt om, og trudde
sterkt på. Røynslene er og at private overtydingar, synsing, motar og
utbrukte argument styrte vel så mykje som systematisert kunnskap (empiri)
når det kom til val av behandlingsmål og metodar.
I høve til diskusjonane som i dag rår innan det barne og
ungdomspsykiatriske feltet synes det og meiningsfullt å bidra i debatten. I
dag som ved fleire tidlegare høve står diskusjonen mellom dei som meiner
store deler av arbeidet let seg dokumentere og dei som hevdar det dreiar
seg om kunst, intuisjon og at utøvelsen ikkje let seg fanga i skildringar
eller tal.
Avdi eg har vore med i prøvinga og feilinga vart interessa mi for
systematisering og dokumentasjon innan det miljøterapeutiske virket
kveikt. Etter mi oppfatning er dokumentasjon med på å sikra
rettsikkerheten for klientane og kvaliteten i arbeidet hos utøvarane. Den