Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

42
Larsen & Nytrøen (1987) undersøkte målspesifisering i ein skule for
psykisk utviklingshemma, ved å kategorisera mål etter følgjande fire
kategoriar;
(1) generelle mål, (2) spesifikke mål, (3) delmål og (4) mål ikkje
spesifiserte. Dei fann at kategoriane (1) - generelle mål og (4) - mål ikkje
spesifisert, utgjorde 75 prosent i deira undersøkjing.
Visjonar - organisasjonen
I organisasjonar skildrar visjonar kva verksemda arbeider for å nå, og kva
medarbeidarane sluttar seg til. Visjonar tek ofte utgangspunkt i idealer og
skisserer til dømes kven ein arbeider med og kva brukarane kan forvente
å få som tilbod. Eit døme kan vera; «Institusjonen arbeider med miljø,
familieterapi og tilrettelagd skule for å betra samspel, redusere problem og
auka livskvalitet hos barn og føresette i ein nærmiljøsamanheng.»
Programmål - empirisk grunngjevne mål
Litteratur skildrar mellom anna behandlingsopplegg retta mot definerte
problematikkar, aldersgrupper og kulturar (Garfield & Bergin 1994;
Kazdin 1994). Behandlingsprogramma har gjerne overskrifter som
«utvikling av sosiale veremåtar» eller til dømes «utvikling av lese - og
skrivedugleikar.»
Desse målsettingane kallar eg programmål, eit omgrep lånt frå
engelskspråkleg litteratur. Programmål refererer til psykologisk -
pedagogiske tiltak som har vist effekt i terapi og opplæring av til dømes
sosiale dugleikar som sjølvhevding, betra fungering i klasserom, styrka
sjølvbilete eller til dømes betra lese og skrive-dugleikar med meir
Programmåla er upersonlege, og fortel kva for behandlingsprogram ein kan
nytta overfor bestemte problematikkar (til dømes barnedepresjon).