Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

19
utilstrekkeleg og uhensiktsmessig i høve til dei problem barn syner i
institusjonssamanhengen. På bakgrunn av røynsle har ein eigne
kartleggingsperiodar før miljøterapeutiske og skulefaglege tiltak vert sett
igang. Praksis ved institusjonen er å leggja kartlegging og utgreiing frå
andre tilsides. Det er viktig, hevdar ein, å "danna sitt eige bilete av saka."
Etter endt utgreiingsopphald hender det at ein ser nærare på andre sine
utgreiingar og samanliknar resultat.
Ved institusjonen er det rutine å gjennomføra ein seks vekers
registreringsperiode. I hovudsak vert kartlegginga gjennomført med
registreringsmetodikk utvikla på institusjonen ("heimelaga"). Desse
kartlegg individuell fungering i gruppesamanheng. Fokuset for
registreringa er korleis den enkelte fungerer innan rutine, rytme, regel og
rollemestringsområde. Registreringane er gjennomførde frå klienten står
opp til han eller ho går og legg seg. Registreringane vert gjennomførde i
miljøavdelinga og i institusjonsskulen. Personalet registrerer etter turnus,
det vil sei at tidlegvakta registrerer morgon, skuleansvarlig registrerer i
skulesituasjonen og vaktansvarlig registrerer på kveldstid. Registreringane
gjev etter personalet sine oppfatningar viktig informasjon om meistring av
tidsrutinar, måltidssituasjon, klasseromsfungering, aktivitetar på
ettermiddagstid og til dømes leggesituasjon. Registreringane har
avkryssing for meistring, ikkje meistring og fråvere.
Dei einskilde åtferdskategoriane er i lita grad operasjonaliserte. Dag - og
kveldsrapportane vert oppsummert, og ligg til grunn for ei beskriving av
Ola si dagleglivsfungering. Informasjonen vert supplert med rapportar frå
kollega etterkvart som dei vert kjend med Ola.
Tilsaman gjev informasjonen grunnlaget for å formulera mål, tiltak og for
vedtak i behandlingsmøtet.
Konklusjonar ved institusjonen