Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

More documents

Recommendations

Info

ved institusjonen. 94 I materialet kjem det fram at eit fleirtal legg vekt på breidt samansette utgreiingar, tilpassar mål til den einskilde klienten sitt funksjonsnivå og skiller klårt mellom vaksen, ungdoms og barnemål. Samstundes er det interessant at i overkant av ein tredel berre sjeldan, av og til eller nesten aldri legg same føringane til grunn før ein utformar mål. I høve til aldersdifferensiering svarar heile 43 prosent at dei berre sjeldan, av og til eller nesten aldri legg vekt på dette spesielt. Tendensen er interessante på bakgrunn av kunnskapane ein har om individualisering, tilpassing og avstemming av mål til barn og unge sin alder og mogning (Ollendick & Green 1990; Sattler 1992; Kazdin 1994). Eigne erfaringar er at me streva med å skilla mellom mål for ein sjuåring og ein tiåring. Dette til tross for at me arbeida mykje for å gje differensiert hjelp. Erfaringane var at mål som til dømes "betra sjøvbilete" vart skildra relativt likt for sjuåringen, tiåringen og jamvel for 15 - åringen. Tendensane stemmer og med eigne erfaringar for at me til vanleg tufta dei fleste mål på resultat frå direkte observasjonar, frå opne samtalar og frå meir eller mindre systematisk informasjonsinnhenting frå klientane og deira føresette. Dette gav i mange tilfelle ikkje nok grunnlag til å utforma komplekse målområde som til dømes mellommenneskeleg samhandling, konflikt og problemløysing.
95 Tabell 4.16 Grunnlaget for behandlingsmål i institusjonen - kartlegging, funksjon og alderstilpassing (svar i prosnet) N = 52 nesten aldri sjeldan / av og til oftast / nesten alltid Breidt samansette utgreiingar før utforming av beh. mål Behandlingsmål er oftast tilpassa klienten sin funksjonsalder Ved utforming av beh. mål skiller ein klårt mellom barne, ungdom og vaksenmål 2 35 63 0 27 73 2 41 57 Til påstandane om kva for kvalitetar kartleggingsmetodar bør ha meiner dei aller fleste at dei bør gje haldbar informasjon. Metodane bør ha eigenskapar som er dokumentert haldbare og at informasjonen først er til å stola på når den femner barnet sin totale livssituasjon. Det er interessant at så pass mange som 39 prosent er uenige eller ikkje veit om utgreiing er " ein hypotesetestande og utforskande prosess for å få kunnskap om eit individ, ei gruppe eller sosiale samanhengar for betre å kunna utarbeida og evaluera tiltak.”
Page 1 and 2:
Innhald side Samandrag 5 Innleiing
Page 3 and 4:
Innhald 3 side 3. Metode 61 3.1 Utv
Page 5 and 6:
5 Samandrag Fleire faktorar ved må
Page 7 and 8:
7 A questionare was sendt to 99 res
Page 9 and 10:
9 andre vegen er etter mi meining
Page 11 and 12:
11 Teori og praksis - dilemma i ins
Page 13 and 14:
13 kom til. Dei mest vanlege teoria
Page 15 and 16:
15 nyttar me mellom anna omgrepet "
Page 17 and 18:
læraren." 17 Søknad og inntak Pp
Page 19 and 20:
19 utilstrekkeleg og uhensiktsmessi
Page 21 and 22:
21 problemområde og hypotesar på
Page 23 and 24:
23 2.1 Mål Kapittel 2 Målteori Å
Page 25 and 26:
25 Vidare hevdar forfattarane at m
Page 27 and 28:
målfaktorar. 27 Mål i terapi er a
Page 29 and 30:
29 Kazdin (1994) refererer til Wolf
Page 31 and 32:
31 Locke & Latham (1990) peikar på
Page 33 and 34:
33 utan at det er knytta eigennytte
Page 35 and 36:
Kartlegging og utgreiing 35 Kartleg
Page 37 and 38:
37 I ”Nasjonal startegi for kvali
Page 39 and 40:
h) overføring 39 - å overføra be
Page 41 and 42:
41 Den faglege dimensjonen kan ein
Page 43 and 44: 43 Behandlingsmål - harmonisering
Page 45 and 46: 45 Spesifikke individuelle mål, ha
Page 47 and 48: (ibid. s. 34). 47 I prinsippet er m
Page 49 and 50: 49 årsaker" rekna som vesentlege d
Page 51 and 52: 51 behandlingsutbytte for klientar.
Page 53 and 54: 53 Skjerve (1981). Denne er oppsumm
Page 55 and 56: 55 "bruk av observasjon eller ekspe
Page 57 and 58: 57 frå tilgjengelege metodar og pr
Page 59 and 60: 59 Innleiingsvis i oppgåva er det
Page 61 and 62: 61 Kapittel 3 Metode 3. Metode Arbe
Page 63 and 64: 63 problem i klientarbeidet og kven
Page 65 and 66: 65 med utgreiingsarbeide har eg mel
Page 67 and 68: 67 Fleire sa i telefonen at det had
Page 69 and 70: 4.2 Det eg trudde eg ville finna 69
Page 71 and 72: Samarbeid med føresette og andre 7
Page 73 and 74: 73 Rutinemessige etterundersøkjing
Page 75 and 76: 75 At mange ser ut til å diskutera
Page 77 and 78: 77 problemløysingsvanskar med meir
Page 79 and 80: 79 Tabell 4.6 I kor stor grad arbei
Page 81 and 82: 81 Det er samanheng i at mål som i
Page 83 and 84: 83 Tabell 4.8 Samordning og overfø
Page 85 and 86: 85 Etter mi meining styrker tendens
Page 87 and 88: varighet i behandlinga 87 Eg hadde
Page 89 and 90: 89 Tabell 4. 12 Involvering av nær
Page 91 and 92: 91 Tabell 4.13 Involvering og forpl
Page 93: 93 I høve til undersøkjingsspørs
Page 97 and 98: 97 Sjølv om tendensane er positive
Page 99 and 100: 99 at dei berre av og til eller at
Page 101 and 102: 101 sjonstilpassa” metodikk. Noko
Page 103 and 104: 103 dokumentasjon av praksis som ut
Page 105 and 106: 105 dera betydningsfulle informanta
Page 107 and 108: 107 Største hindringane finn ein k
Page 109 and 110: 109 7. Referanser Achenbach, T. M.
Page 111 and 112: 111 Kazdin, A. E. (1994). Behavior
Page 113 and 114: 113 Nilsen, T. & Rønning, J.A. (19
Page 115 and 116: 115 Stages and themes in therapist
show all

Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?