Målarbeid i det miljøterapeutisk arbeidet

92
len som viktigaste framgangsmåte for å involvera klientar i mål, 38 svarar
at dei gjer det gjennom å påpeika problemer og 12 svarar at viktigaste
måten er gjennom ønsker for framtida. I sum kjem samtalen høgast ut.
Dei fleste svarar at dei oftast eller nesten alltid utarbeidar individuelle
tiltak for dei einskilde klientane, medan det også her er ein relativt stor del
som svarar at dei sjeldan, av og til eller nesten aldri utarbeidar individuelle
tiltak. Dette indikerar etter mi meining at relativt mange ikkje arbeider
differensiert og individualisert i høve til tiltak. Dette stemmer med eigne
erfaringar for at me i praksis ofte tydde til standard tiltak som var opplesne
og vedtekne som "rette og gode" i institusjonen.
Svara fortel at omlag halvparten av respondentane oftast eller mest alltid
evaluerer individuelle tiltak. Ut frå svara er det i alle tilfeller klårt at
evaluering vert gjennomført sjeldnare enn det eg på førehand trudde. Dette
er, slik eg oppfattar det interessant avdi evaluering båder tener til å fortella
kva for nye eller etablerte målområder ein bør arbeide med vidare og kva
for tiltak som har effekt eller kva for effektar tiltaka fører med seg. Svara
indikerar at ein i røynda veit lite om målområder er fornuftige eller om
tiltak har effekt.
Tabell 4.15 Individualisering i tiltak og evaluering av dei (svar i prosent)
N = 52 Nesten aldri sjeldan /
av og til
Oftast /
Nesten alltid
Eg utarbeidar individualiserte
tiltak for den
4 25 71
einskilde
Individuelle tiltak vert
evaluert 2 48 50