Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

NSfK’s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998
De begår lovbrudd i felleskap, men det er en som er “hjernen” bak. Utvelgelsen er også
planlagt, selv om det kan virke tilfeldig hvem man tar med.
Både slåsskampene og vinningskriminaliteten skjer på måter og i sammenhenger hvor
gjengen og miljøet fungerer som et referansepunkt eller i allefall et utgangspunkt. Men her
stopper også likhetene. Fordi:
Slåssinga og voldshandlingene er i utpreget grad et kollektivt gruppefenomen. Det er en
æressak å stille opp, og det forventes av en. I kampens hete er det den kollektive ære som står
på spill, og den gjensidige lojalitet som bevises. Gjengmedlemmene lever med og lever seg
inn i slåsskampene på en ganske annen og intens måte enn i de vinningskriminelle
lovbruddene. Et medlem kan i perioder trappe ned og forholde seg ganske “straight” og
lovlydig når det gjelder vinningskriminalitet, men backer han ut fra et slagsmål er hans dager
talte, iallefall som gjengmedlem.
Vinningskriminaliteten skjer i samarbeid med en eller flere andre gjengmedlemmer, og til
tider også i samarbeid med personer som sympatiserer med gjengen. Disse lovbruddene
handler om penger, ikke om ære. Gjengen og miljøer fungerer som et kriminelt ressurs- og
kompetansesenter i den forstand at man finner seg “crimepartners” som kan variere fra gang
til gang. Gjengen har ingen normer MOT å begå vinningskriminelle handlinger, men det
forventes ikke på samme måten som at det forventes at en stiller opp i voldelige
konfrontasjoner. Og det er heller ikke gruppen som kollektiv med den kollektive ære som
investering og risikofaktor det dreier seg om, når medlemmene vurderer hvordan de skal gå
fram i vinningskriminelle sammenhenger.
Det er en forutsetning at men stiller opp for venner, alltid “hjelper til” - og aldri skygger unna
en slåsskamp - men det er ingen forutsetning at de er med på annen kriminalitet, - selv om det
styrker imagen om å være kul og tøff og TØR å begå kriminelle handlinger også. Men det kan
være slitsomt, så jeg avslutter med et sitat om å være kul og tøff:
“Det er vanskelig å være ungdom egentlig, nå for tida, i hvertfall jeg, jeg synes det er ganske
vanskelig. Jeg tror egentlig at alle ungdommer, dem driver med ting dem ikke vil gjøre
egentlig, når jeg først tenker meg om, fordi, etter det jeg har opplevd, så er det liksom, alt det
jeg har gjort, man blir ganske fort lei av det ikke sant, det kommer en tid da man ikke orker
mer, det er ganske vanskelig å komme seg ut av det, fordi hvis man ikke er med på en ting, så
er man ikke kuul og tøff og og farlig lenger, og hvis man er med, så er man kuul og tøff.”
152