Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998
Noe som også går igjen er at flere hadde oppsøkt hjelpeapparatet for å få hjelp, men hadde
opplevd å bli avvist, eller de opplevde at de ikke fikk den hjelpen de hadde behov for. Dette
kunne f.eks. skyldes at problemene deres ble bagatellisert.
Et gjennomgående trekk er at livssituasjonen for informantene forut for lovbruddet er preget
av manglende sosial tilhørighet, sykdom og desperasjon. Sykdommen har utviklet seg i løpet
av oppholdet i Norge, situasjonen tilspisser seg og kulminerer i handlingen.
Jeg finner i halvparten av intervjuene, og delvis også i det fjerde tilfellet, store sprik mellom
informantenes versjon av handlingen de er dømt for, og domstolens. Noen benekter at de har
gjort det de er dømt for og hevder seg uskyldig dømt. Andre bagatelliserer handlingen, og
særlig gjelder det for dem som er dømt for voldtekt.
Sikringsordningen er blitt sterkt kritisert. Likevel mener informantene i dette prosjektet som
er idømt sikring at deres livssituasjon pr. i dag er bedre enn situasjonen de var i som
kulminerte i voldshandlingen.
Ut fra de datene jeg foreløpig har samlet inn, kan det se ut til at det norske samfunnet er nødt
til å påta seg et større ansvar for de flyktningene som får komme. Det er ikke tilstrekkelig å gi
dem opphold, hvis de ikke får den psykososiale oppfølginghen de har behov for. Ikke minst
gjelder dette for overføringsflyktningene. Hvis man går inn i leire og tar ut flyktinger, må man
anta at de opplevelsene de har bak seg gjør at de har behov for mer enn mat, bolig og
oppholdstillatelse. En av mine informanter sier det slik:
“Det hadde vært fint om vi bare kunne blitt møtt med litt større velvilje!”
En annen sier:
“Når vi ikke kan få noe hjelp, hadde det vært bedre om vi aldri hadde kommet hit.”
Jeg vil understreke at prosjektet ikke er ferdig og at jeg i liten grad har analysert datene.
Derfor er dette foreløpige resultater, og muligens vil den endelige rapporten fra prosjektet gi
et annet bilde. Da vil også relevant litteratur komme med.
212