Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998
kapasitetsproblem for skolene. Det finnes ingen sterke indikasjoner på at enkelte geografiske
områder faller dårligere ut når det gjelder mottak av pakken.
Undersøkelsen viser at 87 % vurdere pakken som svært nyttig. Dette bekreftes når 82 % skal
bruke hele pakken eller deler av den. De fleste planla å bruke LEV VEL-pakken høsten 1997.
Det var bare 3 % av de resterende skolene som hadde konkrete planer om å bruke pakken
neste skoleår. Blant skolene som mottok LEV VEL-pakken, svarte 75 % at de kom til å bruke
den i undervisningen. Det va16 % av de skolene som mottok pakken, som svarte at de ikke
ønsket å bruke den. Det finnes ingen indikasjoner på at klassetrinn eller skolestørrelse har
innvirkning på bruken av skolepakken. I materialet kommer det fram at uavhengig av
klassetrinn eller størrelse vil om lag 80 % av skolene bruke skolepakken helt eller delvis.
Det ser ut til at LEV VEL passer godt inn i skolenes nye årsplaner. Av respondentene svarte
80 % at skolepakken enten passer “svært godt” eller “godt” inn i skolenes årsplaner.
Det faglige innholdet vurderes som “veldig godt” eller “tilfredsstillende” av 62 % av skolene.
Mange skoler hadde ikke gjort seg opp noen mening om dette ennå da pakken nylig var
mottatt. Av de temaene som skolene pekte ut, var mobbing, rusmiddel, etikk og verdi og
sosialiseringsprosesser de viktigste. Tallene viser at mange skoler er opptatt av
allmenngyldige kategorier.
De fleste skoler 97 % synes å være opptatt av kriminalitetsforebyggende arbeid. Det kommer
også fram at skolene har egne handlingsplaner for forebyggende arbeid.
Det er 85 % av skolene som mener at de har risikoelever. Disse skolene har som oftest et
faglig opplegg for slike elever. Om lag 40 % mener at LEV VEL-pakken er nyttig for denne
gruppen. Det er en jevn fordeling av yrkesgruppene innen skoleverket som arbeider med
denne type elever. Om lag havparten av skilene har en koordinator ved skolen som er
ansvarlig for arbeidet på feltet.
Halvparten av skolene har registrert kriminalitet ved skolen. Tyveri og skadeverk er mest
utbredt. Resultatet viser også at alvorlig mobbing, registrert som kriminalitet, representerer et
mindre omfang. Skolene vurderer imidlertid mobbing generelt som et viktig tema i LEV
VEL-pakken.
De fleste skoler samarbeider med et eller flere eksterne organ. Samarbeidet med politi er mest
vanlig. Det er 61 % av skolene som holder foreldremøter med forebyggende tema minst en
gang i året.
2. Strategier på kommunalt plan
Både forskning og erfaring viser at det er klare sammenhenger mellom samfunnsstruktur og
samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og kriminalitetsutvikling. Forebygging av lovbrudd bør
derfor rette seg både mot enkeltindivider og mot ulike samfunnsinstitusjoner og myndigheter
lokal og sentralt. Derfor er arbeid i forhold til lokale miljø en viktig del av det
kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det krever blant annet samarbeid innad og på tvers av
offentlige og private sektorer i kommunene. Rådet gjennomføret i perioden 1990-1993 et
prosjekt kalt “Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak” (SLT) i sju kommuner.
Verdifull erfaring som ble vunnet gjennom prosjektet, er videreformidlet på flere måter. Rådet
har siden den gang videreført arbeidet med å finne fram til tverretatlig samarbeidsformer i
kommunene med tanke på forebygging av lovbrudd. Blant annet har rådet fått utviklet en
“sjekkliste” for kommunalplanlegging hvor hensynet til plan- og bygningsloven når det
224