Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

More documents

Recommendations

Info

NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998 kapasitetsproblem for skolene. Det finnes ingen sterke indikasjoner på at enkelte geografiske områder faller dårligere ut når det gjelder mottak av pakken. Undersøkelsen viser at 87 % vurdere pakken som svært nyttig. Dette bekreftes når 82 % skal bruke hele pakken eller deler av den. De fleste planla å bruke LEV VEL-pakken høsten 1997. Det var bare 3 % av de resterende skolene som hadde konkrete planer om å bruke pakken neste skoleår. Blant skolene som mottok LEV VEL-pakken, svarte 75 % at de kom til å bruke den i undervisningen. Det va16 % av de skolene som mottok pakken, som svarte at de ikke ønsket å bruke den. Det finnes ingen indikasjoner på at klassetrinn eller skolestørrelse har innvirkning på bruken av skolepakken. I materialet kommer det fram at uavhengig av klassetrinn eller størrelse vil om lag 80 % av skolene bruke skolepakken helt eller delvis. Det ser ut til at LEV VEL passer godt inn i skolenes nye årsplaner. Av respondentene svarte 80 % at skolepakken enten passer “svært godt” eller “godt” inn i skolenes årsplaner. Det faglige innholdet vurderes som “veldig godt” eller “tilfredsstillende” av 62 % av skolene. Mange skoler hadde ikke gjort seg opp noen mening om dette ennå da pakken nylig var mottatt. Av de temaene som skolene pekte ut, var mobbing, rusmiddel, etikk og verdi og sosialiseringsprosesser de viktigste. Tallene viser at mange skoler er opptatt av allmenngyldige kategorier. De fleste skoler 97 % synes å være opptatt av kriminalitetsforebyggende arbeid. Det kommer også fram at skolene har egne handlingsplaner for forebyggende arbeid. Det er 85 % av skolene som mener at de har risikoelever. Disse skolene har som oftest et faglig opplegg for slike elever. Om lag 40 % mener at LEV VEL-pakken er nyttig for denne gruppen. Det er en jevn fordeling av yrkesgruppene innen skoleverket som arbeider med denne type elever. Om lag havparten av skilene har en koordinator ved skolen som er ansvarlig for arbeidet på feltet. Halvparten av skolene har registrert kriminalitet ved skolen. Tyveri og skadeverk er mest utbredt. Resultatet viser også at alvorlig mobbing, registrert som kriminalitet, representerer et mindre omfang. Skolene vurderer imidlertid mobbing generelt som et viktig tema i LEV VEL-pakken. De fleste skoler samarbeider med et eller flere eksterne organ. Samarbeidet med politi er mest vanlig. Det er 61 % av skolene som holder foreldremøter med forebyggende tema minst en gang i året. 2. Strategier på kommunalt plan Både forskning og erfaring viser at det er klare sammenhenger mellom samfunnsstruktur og samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og kriminalitetsutvikling. Forebygging av lovbrudd bør derfor rette seg både mot enkeltindivider og mot ulike samfunnsinstitusjoner og myndigheter lokal og sentralt. Derfor er arbeid i forhold til lokale miljø en viktig del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det krever blant annet samarbeid innad og på tvers av offentlige og private sektorer i kommunene. Rådet gjennomføret i perioden 1990-1993 et prosjekt kalt “Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak” (SLT) i sju kommuner. Verdifull erfaring som ble vunnet gjennom prosjektet, er videreformidlet på flere måter. Rådet har siden den gang videreført arbeidet med å finne fram til tverretatlig samarbeidsformer i kommunene med tanke på forebygging av lovbrudd. Blant annet har rådet fått utviklet en “sjekkliste” for kommunalplanlegging hvor hensynet til plan- og bygningsloven når det 224
NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998 gjelder utforming av områder for bolig, næring og tjenesteyting ligger til grunn. Erfaringene fra SLT-prosjektet benyttes for å utvikle informasjonsmateriell for tverretatlig kommunalt samarbeid. Medvirkning på kommunale konferanser, informasjonsmøter og konsulentbistand er andre måter hvor kunnskapen om prosjektet formidles. Videre bistår rådet i arbeidet med å skolere sivilarbeidere i voldsforebyggende arbeid i kommunene. Det kriminalitetsforebyggende råd har videre sagt seg villig til å finansiere en evaluering av det arbeid som drives ved Siviltjenesteadministrasjonen - Hustad om “Vold og konfliktforebyggende tiltak blant ungdom” (VOKT). Evalueringen planlegges i disse dager og vil være igang fra januar 1999. Det kriminalitetsforebyggende råds “Nabohjelpsprosjekt” bør også nevnes i denne sammenheng. “Aksjon nabohjelp” ble startet i 1985 på initiativ fra Det kriminalitetsforebyggende råd, Justisdepartementet og Norges forsikringsforbund. I 1991 inviterte Det kriminalitetsforebyggende råd landets politikamre til å finne prøveområder for “Prosjekt Nabohjelps-område”. Prosjektet er avslutte fra rådets side, men naboer har mange steder fortsatt nabohjelpen i samarbeid med politiet og kommunen. Rådets målsetting med prosjektet har vært at de som bor i området selv tar ansvar for utviklingen i nabolaget, prøver å skape bedre kontakt mellom naboene for å få ned frykt og kriminalitet. Rådet oppfordrer hvem som helst til å starte slike prosjekt. Det kan være boligbyggelag, borettslag, velforeninger eller privatpersoner. 50-100 husstander er ofte nok. Det kriminalitetsforebyggende råd har fortsatt å yte konsulentbistand og skriftlig materiell om nabohjelp og hvordan man kan ha nytte av det. 3. Økonomisk kriminalitet En gang i året inviterer Det kriminalitetsforebyggende råd til konferanse om et tema knyttet til økonomisk kriminalitet. Målgruppen er næringslivet, offentlige etater, departement, politi, påtalemyndighet, rettsvesen og forskningsmiljø. Økokrimkonferanse gir anledning til å diskutere spørsmål som har sammenheng med bedriftenes lovbrudd. Det kan være nye problemstillinger eller “gamle” eller kanskje tidløse. Konferansen gir de som arbeider med forskning og utredning muligheter til å møte de som i praksis skal utøve kontroll. Det er med andre ord en kontaktkonferanse hvor mulighetene ligger godt til rette for å styrke nettverk og bygge nye relasjoner. Bedriftskriminalitet er et område man ikke “blir ferdig med”. Nye former for lovbrudd oppstår, andre metoder tas i bruk for å forebygge, perspektivene utvikles, tidligere arbeidsformer må revideres. Det kriminalitetsforebyggende råd ønsker gjennom de årlige konferansene å belyse ved foredrag og diskusjon det arbeids som gjøres i forskningsinstitusjoner og i kontrollorganene. Bekjempelse av bedriftenes kriminalitet har gjennom lang tid vært et satsingsområde for myndighetene. Hovedhensikten er å oppnå avskrekking og holdningsskapende effekt gjennom økt oppdagelsesriskiko og straffeforfølgning, samt å frata gjerningspersonen det økonomiske utbyttet. Kriminalitetsforebygging vil i tiden som kommer kreve stadig mer av helhetsløsninger. Bedriftslovbrudd må gis et ansikt slik at flest mulig bli klar over virkningene; nemlig at denne type overtredelser har flere offer enn noen annen form for lovbrudd - det rammer oss alle. Økt synlighet og bedre innsyn er slik rådet ser det måter å angripe problemet på. 4. Forskning 225
Page 1 and 2:
Organised Crime & Crime Prevention
Page 3 and 4:
Rådsmedlemmer: Flemming Balvig, Da
Page 5:
ISBN 87-987103-0-3
Page 8 and 9:
NSfK’s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181: NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 272: NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo,
show all

Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?