Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998
De utfylte skjemaene jeg fikk i retur viste at det pr. februar 1998 satt 22 flyktninger i norske
fengsler. 2Disse satt i seks anstalter, alderen varierte mellom 24 og 37 år. Dommene de soner
er fra 60 dager til 21 år. Ti var dømt for drap. Seks hadde sikringsdommer.
Grunnen til at jeg valgte en aldersbegrensning fra 15-35 år, var at menn i den alderen kanskje
i mindre grad enn eldre menn er utenfor en etablert familiesituasjon, og derfor i større grad
enn eldre og yngre vil kunne ha en løs sosial tilknytning og havne i situasjoner hvor
voldsanvendelse kan oppstå. En grunn til at aldersgrensen oppad ble satt til 35, var også at
innvandrerungdom som er skyldig i voldslovbrudd er et gjennomgangstema i massemedia.
Jeg ønsket derfor å se i hvilken grad dette var tilfellet i forhold til flyktningegruppen.
I midlertid synes det ut fra datainnhentingen ved Ila landsfengsel som om aldersbegrensingen
oppad heller skulle vært satt til 40 år, da den livssituasjonen flyktningene befant seg i forut
for lovbruddet heller kan relateres til andre sider ved livssituasjonen enn alder.
Den totale fangebefolkningen utgjorde pr. januar 1998; 2591 innsatte. Av disse var det altså
med forbehold kun 22 i alderen 15-35, med flyktningebakgrunn og som var dømt for
voldslovbrudd.
Neste trinn i datainnhentingen var intervjuer. Jeg sendte forespørsel om intervju til de ni
innsatte ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt via sosialkonsulentene i fengselet. Av disse
har en sagt nei til å delta i prosjektet, syv har sagt ja og en har etter purring via
sosialkonsulent bortfalt da han ikke har gitt positiv tilbakemelding. Av disse har jeg foreløpig
intervjuet seks personer.
I tillegg har jeg intervjuet de to sosialkonsulentene ved Ila, fordi det gjennom samtaler med
dem kom frem at de kunne ha informasjon som ville kunne supplere intervjuene med de
innsatte. F.eks. var det gjennom dem det kom frem at det sitter flere innsatte på Ila som er litt
eldre enn 35, og som ellers svarer til utvalgskriteriene.
Hvert intervju varte mellom to og tre timer. Ett intervju ble gjennomført med tolk fra
Tolketjenesten i Oslo. Jeg brukte en intervjuguide i intervjuene hvis hensikt først og fremst
var å strukturere samtalene rundt forskjellige temaer.
På slutten av intervjuet ba jeg informanten om samtykke til å gå inn i domspapirene deres.
Før intervjuene visste jeg ikke hva hver enkelt informant var dømt for. Dette var bevisst.
Lovbruddene de er dømt for er til dels grusomme. For å unngå at mine fordommer og min
antipati kom i vegen for en fruktbar samtale, valgte jeg å ikke gå inn i saken før etter at
intervjuet var gjennomført. De fikk selv fortelle meg sin versjon av det de hadde gjort, uten at
mitt inntrykk av det var farget av forhåndkunnskap.
Tredje trinn i datainnhentingen er en analyse av domspapirene i forhold til intervjuet.
Samtidig som jeg ønsket informantenes versjon og forståelse av handlingen de er dømt for,
ønsket jeg også å se denne i relasjon til domstolens vurdering.
2Det hefter noe usikkerhet ved disse tallene, da Ullersom ikke hadde sikre opplysninger om grunnlaget for
oppholdstillatelse. Pr. 13.7. 89, er dette fortsatt ikke klarlagt, da Utlendingsdireltoratet må gå gjennom
saksmappene til de aktuelle innsatte.
209