Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

More documents

Recommendations

Info

NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998 Ragnhild Sollund, Forsker Institutt for kriminologi, Universitetet i Oslo PB 6872, St. Olavs plass, N-0130 Oslo e-mail: ragnhild.sollund@jus.uio.no 208 Voldsdømte flyktninger Bakgrunnen for prosjektet Prosjektet jeg arbeider med handler om voldsdømte flyktninger i Norge, det vil si menn mellom 15-35 år, dømt for forbrytelser mot liv, legeme og helbred, herunder drap, grove ran og voldtekt. Jeg holder på med datainnhentingen til prosjektet nå, og disse er følgelig ikke ferdig analysert. Jeg vil derfor måtte forholde meg til resultatene av prosjektet som de fremstår i dag. Bakgrunnen for prosjektet er at flere flyktninger enn det man er klar over har vært ofre for tortur, mange lider av traumer som følge av det, og som følge av krigshandlinger i form av post traumatisk stressyndrom. Mottakssystemet i Norge er i liten grad utviklet med tanke på å avdekke psykiske lidelser. Ved psykososialt senter for flyktninger er det lange køer. Når flyktningen kommer til Norge kan det i første omgang ta lang tid før søknaden om oppholdstillatelse er ferdig behandlet. I denne tiden bor flyktningene i asylmottak, ofte blir de sendt fra sted til sted. I svært mange tilfelle får flyktningene først avslag, dermed blir søknadsbehandlingstiden ytterligere forlenget ved at de anker. Denne tiden er preget av usikkerhet i forhold til fremtiden og i forhold til situasjonen for familie som er igjen i hjemlandet. Ofte må flyktningene gå i dekning mens anken behandles for å unngå utvisning. Når vedtak om opphold er gjort opplever mange å bli sosialt isolert på grunn av manglende språkkunnskaper og og grunn av manglende arbeidslivstilknytning. Flyktninger har større problemer enn nordmenn med å få innpass på arbeidsmarkedet på grunn av diskriminering, på grunn av manglende kompetanse eller fordi utdanningen ikke blir godkjent i Norge. En viktig problemstilling ved prosjektet er å avdekke hvorvidt manglende oppfølging fra mottaks- og hjelpeapparatet for flyktninger, i kombinasjon med livssituasjonen og de problemer de som flyktninger møter i Norge, kan utløse voldslovbrudd. Prosjektet er finansiert av Justisdepartementet i Norge med ni månedsverk. Metode Datainnhentingen gjennomføres i tre trinn. Det første var en karlegging av hvor mange innsatte som sitter i norske fengsler som har opphold på humanitært grunnlag eller politisk asyl, og som er dømt for alvorlige voldslovbrudd. 1Via fengselsstyret sendte jeg brev til alle fengselsanstaltene i Norge, vedlagt skjemaer til utfylling for opplysninger vedrørende alder, grunnlag for oppholdstillatelse, type lovbrudd, alder ved lovbrudd og dom. 1Vold og voldtektsforsøk (strf.lovens § 192), Forbrtytelse mot liv, legeme og helbred (Strf.lovens §§ 127, 228- 233, 237, 238,242,243,267,268).
NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo, Finland 1998 De utfylte skjemaene jeg fikk i retur viste at det pr. februar 1998 satt 22 flyktninger i norske fengsler. 2Disse satt i seks anstalter, alderen varierte mellom 24 og 37 år. Dommene de soner er fra 60 dager til 21 år. Ti var dømt for drap. Seks hadde sikringsdommer. Grunnen til at jeg valgte en aldersbegrensning fra 15-35 år, var at menn i den alderen kanskje i mindre grad enn eldre menn er utenfor en etablert familiesituasjon, og derfor i større grad enn eldre og yngre vil kunne ha en løs sosial tilknytning og havne i situasjoner hvor voldsanvendelse kan oppstå. En grunn til at aldersgrensen oppad ble satt til 35, var også at innvandrerungdom som er skyldig i voldslovbrudd er et gjennomgangstema i massemedia. Jeg ønsket derfor å se i hvilken grad dette var tilfellet i forhold til flyktningegruppen. I midlertid synes det ut fra datainnhentingen ved Ila landsfengsel som om aldersbegrensingen oppad heller skulle vært satt til 40 år, da den livssituasjonen flyktningene befant seg i forut for lovbruddet heller kan relateres til andre sider ved livssituasjonen enn alder. Den totale fangebefolkningen utgjorde pr. januar 1998; 2591 innsatte. Av disse var det altså med forbehold kun 22 i alderen 15-35, med flyktningebakgrunn og som var dømt for voldslovbrudd. Neste trinn i datainnhentingen var intervjuer. Jeg sendte forespørsel om intervju til de ni innsatte ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt via sosialkonsulentene i fengselet. Av disse har en sagt nei til å delta i prosjektet, syv har sagt ja og en har etter purring via sosialkonsulent bortfalt da han ikke har gitt positiv tilbakemelding. Av disse har jeg foreløpig intervjuet seks personer. I tillegg har jeg intervjuet de to sosialkonsulentene ved Ila, fordi det gjennom samtaler med dem kom frem at de kunne ha informasjon som ville kunne supplere intervjuene med de innsatte. F.eks. var det gjennom dem det kom frem at det sitter flere innsatte på Ila som er litt eldre enn 35, og som ellers svarer til utvalgskriteriene. Hvert intervju varte mellom to og tre timer. Ett intervju ble gjennomført med tolk fra Tolketjenesten i Oslo. Jeg brukte en intervjuguide i intervjuene hvis hensikt først og fremst var å strukturere samtalene rundt forskjellige temaer. På slutten av intervjuet ba jeg informanten om samtykke til å gå inn i domspapirene deres. Før intervjuene visste jeg ikke hva hver enkelt informant var dømt for. Dette var bevisst. Lovbruddene de er dømt for er til dels grusomme. For å unngå at mine fordommer og min antipati kom i vegen for en fruktbar samtale, valgte jeg å ikke gå inn i saken før etter at intervjuet var gjennomført. De fikk selv fortelle meg sin versjon av det de hadde gjort, uten at mitt inntrykk av det var farget av forhåndkunnskap. Tredje trinn i datainnhentingen er en analyse av domspapirene i forhold til intervjuet. Samtidig som jeg ønsket informantenes versjon og forståelse av handlingen de er dømt for, ønsket jeg også å se denne i relasjon til domstolens vurdering. 2Det hefter noe usikkerhet ved disse tallene, da Ullersom ikke hadde sikre opplysninger om grunnlaget for oppholdstillatelse. Pr. 13.7. 89, er dette fortsatt ikke klarlagt, da Utlendingsdireltoratet må gå gjennom saksmappene til de aktuelle innsatte. 209
Page 1 and 2:
Organised Crime & Crime Prevention
Page 3 and 4:
Rådsmedlemmer: Flemming Balvig, Da
Page 5:
ISBN 87-987103-0-3
Page 8 and 9:
NSfK’s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165: NSfK’s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 166 and 167: NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 264 and 265:
NSfK´s 40. forskerseminar, Espoo,
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272:
show all

Organised Crime & Crime Prevention - what works? - Scandinavian ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?