Gjestebok.pdf3.96 MB - Mysuseter Vel

03.01.13 Gjestebok
krav om stadfesting av reguleringsplaner (dvs fylkesmannen). Reguleringsplan har
tilbakevirkende kraft - og kan om kommunen ønsker det - sette til side privatrettslige
avtaler (f.eks. mellom grunneier og hytteiere).
På den annen side så kan de som mister rettigheter som følge av reguleringsplanen kreve
erstatning fra den som er eier av reguleringsplanen - i dette tilfelle kommunen. Krav om
erstatning måtte i såfall vært fremmet innen 3 år fra planen ble vedtatt.
Jeg regner med at berørte grunneiere på Mysuseter og andre rettighetshavere i sin tid både
ble godt kjent med at planlegging var igangsatt, uttalelsesretten, om planvedtaket - og om
retten til å fremme innsigelse mot planvedtaket, samt fristen for å fremme
erstatningskrav.
#871 | 23/5/2010, 14:01, GMT +1 | Helge Farsund
GRUNNEIER, stor takk til deg for en faktautredning som kan bringe oss nærmere sunn
fornuft og praktiske løsninger.
#870 | 22/5/2010, 12:58, GMT +1 | kråka
Til grunneier
Takk for god informasjon, dette gjelder oss alle om vi er for eller i mot vinterbrøytet veier.
#869 | 22/5/2010, 10:00, GMT +1 | Grunneier
Her er brev jeg akter å sende sel kommune. dette er fakta i saken
Det er noen forhold vedrørende Ulvangsveien, jeg vil fremme overfor kommunen.
Veien ble anlagt først på attenhundrede, som hestekjerre vei. Den ble brøytet om vinteren,
for framkjøring av mose og ved fra skogen, den har tidvis vert brøytet etter behov i senere
tid også.
Bruksendring kan da ikke, påberopes.
Veien ble utbedret til motorisert ferdselsvei i nitten femtito, helt opp i teigen til Ulvolden,
utbedret i femtifire, i femtiåtte, i seksti og utbedret slik den er i dag i sekstito.
Vinterbrøyting og skiløype.
Veien er en privat vei på privat grunn eies av de respektive gårds nummer på stekingen.
Grunneierne har gitt bruksnummer eierne (hytteeierne) allmenn bruksrett uten noen form
for forbehold, utover vedlikeholds plikt. Det vil si også rett til vinterbrøyting. Derfor er det
ingen grunneier som kan gi tillatelse til anlegging av skiløype. Dersom løypelag og
kommune lovlig skulle få en slik tillatelse, måtte både eiere av gårdsnumrene og eierne av
bruksnumrene, skrive under på det, hver og en. Det holder ikke, at formannen, eller styret
i grunneielaget skriver under, dette er utenfor deres mandat.
Dette er rettigheter, som er mange tiår før reguleringsplan. Så vidt jeg har brakt på det
rene, har en reguleringsplan ingen gyldighet før den er stadfestet og er ikke gitt
tilbakevirkende kraft. For å få tilbakevirkende kraft, må den opp i kongelig resolusjon i
stortinge, med dette for øyet for å få tilbakevirkende kraft. Det må til to tredjedelers
flertall, i selve stortinget for å få til en tilbakevirkende kraft. Det skal en helt spesiell
situasjon til for å ta opp en slik sak, fordi det i utgangspunktet er i strid med selve
users4.smartgb.com/g/g.php?a=s&i=g43-00346-07&m=all&p=1
100/329