Gjestebok.pdf3.96 MB - Mysuseter Vel

03.01.13 Gjestebok
Der er derfor naturlig at mange tenker: Vi vet hva vi har - men ikke hva vi får". Vi er stort
sett så fornøyde med "tingenes tilstand" - at man forandring.
Personlig har jeg liten tro på at Mysuseter noen gang vil bli en alpelandsby. Den geografiske
beliggenheten tilsier at det ikke er muligheter for stor kommersiell utvikling av området.
Her ligger det nok best til rette for en nisje- utvikling basert på mennesker som søker
spesielle naturopplevelser. Og de vil komme i stadig større antall, men noen masseturisme
blir det nok ikke. Jeg tror reiselivsnæringen og hyttefolket vil leve godt side om side på
Mysuseter i overskuelig fremtid.
Jeg ser at spørsmålet om vinterbrøyting møter ulike syn. Det er bra. På denne måten blir
alle fordeler og ulemper veid og vektlagt. Så fremt det er mulig å etablere like gode
skiløper som i dag uten å ødelegge natur og terreng- så bør ikke problemet være særlig
stort.
Det største problemet vi har på Mysuseter - og som vil forsterke seg - er tilgroingen med
gran og bjerk. Det blir stadig færre beitedyr i området. Kan vi hyttefolk bidra til å gjøre
det mer lønnsomt å ha sau, geiter og ungdyr på fjellbeite? Eller bør vi bidra økonomisk til
hogt og rydding.
#457 | 15/2/2009, 15:35, GMT +1 | Øivind Breen
Forskning sier at de som allerede har hytte ikke ønsker at deres omgivelser ødelegges. Og
at du får større helsegevinst av å gå på tur enn å sitte i et motorisert kjøretøy. Jeg antar
at forskningen har mer ved seg enn slike banale overskrifter.
Uten forskning vil jeg hevde at det er grunn til å tro at helsgevinsten økes dersom antallet
besøk i naturen økes - f.eks ved at det legges til rette for enklere tilgjengelighet av hytter
og bedre løypenett? Det er også grunn til å tro at kvalitet på infrastruktur og nyttetilbudene
knyttet til natur og rekreasjon gir økt kvalitet for majoritetens hytteliv. Forskeren bør
være forsiktig med å si de vet "hva folk vil ha". At folk ikke vil ha "alpelandsbyer" er neppe
forklaringen på at hytter i slike områder har blitt omsatt for 5-20 ganger så mye som hytter
i villmarka?
I siste MysuseterNytt har undertegnete, på vegne av velets styre, skrevet en artikkel om
mulighetene til Mysusæter. Mye av det ligner på ønskene til de mer konservative
fjellbrukere - men også konservative ønsker er avhengig av kommersielle ideer,
infrastruktur, markedsføring og konseptuell tenking. Vi får ikke en vill, vakker, urørt og
tilgjengelig natur ved å si nei til utvikling eller ved å sjikanere såkalte luksushytter (hva i
all verden er det for et fjollete begrep forresten?). Å bli "den eksklusive sætergrenda" kan
være det mest interessante å være i framtida. Men da må vi ikke gro igjen og vi må ikke
slokke lysene som er i ferd med å bli tent.
Måking er f.eks ingen fiende. Fienden er redusert bruk av hyttene og av naturen. Fienden
er avfolking og reiselivsnæring som sliter. Fienden er manglende initiativ og forsøk på å
drepe de initiativ som tas. Fienden er å la Mysusæter havne i en negativ spiral.
#456 | 15/2/2009, 15:01, GMT +1 | Hanne Toftdahl
Ref. "Slik vil vi ha det på fjellet!". Resultatene fra undersøkelsen til NINA med 1000
informanter er interessant. Intervjuene er foretatt i ganske ulike hytteområder og viser at
fortsatt er den gamle norske hyttetradisjonen med tett naturkontakt og lite infrastruktur
levende. Jeg vil tro det er svært mange av hytteeierne på Mysusæter som utgjør den
gruppen som utgjør 50% i NINAs resultater.
users4.smartgb.com/g/g.php?a=s&i=g43-00346-07&m=all&p=1
210/329