Gjestebok.pdf3.96 MB - Mysuseter Vel

03.01.13 Gjestebok
ansatt i en ørliten stillingsprosent, det er alltid folk som har vakt, i ferier og høgtider har
flere personer vakt - hjemmevakt. Normalt vil vi i underkant av 5 minutter fra alarmen
går, være ute på veien med mannskap og utstyr. Derfor høres det på meg ut som at
skribenten av denne artikkelen har en mildt sagt gammeldags forståelse av kommunens
beredskap, dersom en skal dømme etter ordlyden i artikkelen. Avstanden til Mysusæter,
veiforbindelse til hytta og hvor fort en hytte kan brenne ned, er det imidlertid ikke noe
hverken jeg, andre brannfolk, hytteeiere eller høyere makter kan gjøre noe med.
Med vennlig hilsen Lars Ekre, Otta.
#128 | 1/10/2007, 09:52, GMT +1 | Hanne T.
Nå vet ikke jeg om vi på Ottekra har de mest funksjonelle hyttene en kan tenke seg... Men
vi er opptatt av estetikk og bygningsmessige tradisjoner og jeg mener byggeforskriftene i
kommunen ikke gir de beste rammevilkår for å oppnå det. Jeg er helt enig med deg Leif
Ola Rønningen; Havn-setra er kanskje det fineste setertunet på Mysuseter. Jeg er sikker
på at med god arkitektfaglig bistand er det mulig å få det funksjonelt innomhus og
opprettholde gammel tradisjon utomhus. Jeg håper du kan få tak i slik hjelp og at du også
kan få støtte gjennom landbruksmidler til nettopp dette. Det er viktig i det videre arbeidet
med utvikling av turistnæring på Mysuseter at landskapet har mest mulig av sin historie å
by gjestene på.
#127 | 30/9/2007, 07:39, GMT +1 | Leif Ola Rønningen
Jeg mente ikke å kritisere noe ved forvaltningen av Ottekerkvea, men bruke denne
seterkvea, som er den som er lengst fra aktiv setring i tid, som eksempel på hva vi kan
vente oss vil skje med de andre setrene etterhvert som landbruksrelasjonene forsvinner.
Ottekra er et eksempel på en setereiendom med svært funksjonelle og vakre bygninger,
men ikke noe museum. Det er denne veien det kommer til å gå med også de andre sætrene
- de gamle bondebygningene tilfredsstiller ikke dagens krav til fritidsboliger, og etterhver
må de ombygges eller erstattes. Dette gjelder også min sæter - havnsætra. Jeg har ført
fram vann og kloakk til sætra, men har ikke fullført innleggingen da mitt problem er
hvordan jeg skal gjøre dette uten å ødelegge eller forringe dette tunet. Sætertunet mitt er
vel i dag det mest opprinnelige anlegget. Jeg har lagt nytt tak på fjøset og dette står støtt
på norsk grunnfjell likedan som selet. Sætra har stått der siden 1857, og ble sist restaurert
av bestefar i 1927. Forfallet har begynt, selv om det går sakte i vårt tørre klima. Likevel
må jeg ta et valg og det blir nok et kompromis. Jeg kommer til å lage et påbygg utover og
beholde sætra i orginal stand. Skiferen på taket er dårlig og jeg kommer sannsynligvis til å
legge torvtak. Låven min er min dårlige samvittighet. Den har forfalt mye de siste årene.
Jeg må gjøre noe fort, særlig ettersom denne låven inneholder den eldste
årstallsinskripsjonen som finnes på Mysuseter. (Eldre en selve gården)
#126 | 26/9/2007, 08:43, GMT +1 | Jan P. Hammervold
EIENDOMSSKATT PÅ HYTTER:
Idebladet HYTTELIV har i sitt siste nummer 9/2007 en interessant artikkel om
eiendomsskatt på hytter. En kan være enig eller uenig i mye av det artikkelforfatter
Alexander Berg jr skriver, men han belyser ihvertfall flere sider av en debatt som jeg tror
vi snart vil være inne i.
users4.smartgb.com/g/g.php?a=s&i=g43-00346-07&m=all&p=1
295/329