Gjestebok.pdf3.96 MB - Mysuseter Vel

03.01.13 Gjestebok
Jeg er oppvokst i det levende sætermiljøet på Mysuseter og har opplevd dette og tiden
sener og mener jeg med mine erfaringer og iakttagelser er vel kompetent til å uttale meg.
De siste 6 årene har jeg vært her oppe det meste av tiden, og har lært Mysuseter å kjenne
fra en annen vinkel. Det hender jeg sparker litt for å provosere slik at jeg får igang en
meningsutveksling, men jeg har ikke egenskapen å være forbanna på folk utover 5
minuter.
På min hjemmeside i dag har jeg behandlet dette temaet.
Fra hjemmesiden:
Jeg så i et blad en dag at Mysuseter ble fremhevet som et av de best bevarte
sætermiljøene i landet. Jeg må da spørre hva sætermiljø er. Det er bare et par intakte
sætertun igjen i opprinnelig form. (Uten hytter på tunet og med alle hus nødvendige for
driften intakt) Sæterkveene brukes i beste fall til beite for sau og de siste melkekyrne
forlot Mysuseter i 1975. Mysuseter er en turistdestinasjon med noen tilfeldige kulisser fra
den gamle sæterkulturen. Den sætra som har mistet mest fra bondemiljøet er
Ottekerkvea. Denne er i dag i ferd med å vokse fullstendig igjen og det finnes ingen
opprinnelige hus fra sætertiden. Dette er en sætereiendom som med hud og hår og til og
med sæterteig (skog) ble solgt til byfolk først på forrige århundre. Til og med skogteigen
har fått innslag av fremmede treslag som ikke tradisjonelt hører hjemme her. Jeg
kritiserer ikke eierne av denne eiendommen men bruker bare eksempelet for å vise hva
som sannsynligvis vil skje med de andre sætrene etter hvert som tiden går og gårdsdriften
kommer på avstand. Den andre sætra eid av mennesker som ikke har tilknytning til
bondesamfunnet er Kleivmellom sæter. Her er det bare tunet som er frasolgt. Her er de
gamle bygningene holdt svært godt vedlikeholdt som et museum, men fjøset er ombygd til
hytte. Det samme er tilfelle med Ultunga hvor også tunet er fradelt, fjøset forvandlet til
hytte og de gamle husene er kulliser uten annen tilknytting til fortiden. Noen stemmer
hevder at vi må ta vare på det gamle bygningsmiljøet på sætrene og gjerne også holde
kveene i hevd. Mine eksempler viser hva som skjer når det opprinnelige behovet er borte.
Vi kan selvsagt subsidiere opprettholdelse av kveene ved hjelp av tilskudd og vi kan forby
endringer av bygningene på de gamle sætrene - men hva skjer? Interessen for sætrene
svinner hen, vedlikehold forsømmes og drift av kveene varer noen år for så å gradvis å
vende tilbake til attgroing og forberedelse på tilbakeføring til naturen.
#108 | 14/9/2007, 21:15, GMT +1 | Terje Bekkemellem
Det er allerede etablert et kjøp/salg forum, der ved etc. kan tilbys. I tillegg kan de som
ønsker det legge ut annonser med sine tjenester tilnærmet gratis. Det kan i tillegg lages et
lite intervju med vedkommende som kan legges på hovedsiden (lokale håndtverkere etc.).
Jeg kan også lage enkle hjemmesider, gratis selvfølgelig, for de som ønsker det. Bl.a.
butikken har benyttet seg av dette (www.mysuseter.no). Denne kanalen er åpen for alle
typer tjenester, - i hvert fall nesten Bare ta kontakt!!
#107 | 14/9/2007, 20:29, GMT +1 | Torodd Hauger
Det kunne vært en god tjeneste på denne nettsiden (for oss som ennå ikke er så godt
kjent) med navn og telefonnummer på de som driver salg og service lokalt på Mysuster
(ved, transport, graving, vedlikehold mv.).
Er det hytteeiere med fagbakgrunn som ønsker å ta mindre oppgaver (eletriker, snekker,
murer o.l.)? Kanskje det kan åpnes for at de som ønsker det - kan få tilby sine tjenester
her?
users4.smartgb.com/g/g.php?a=s&i=g43-00346-07&m=all&p=1
300/329