View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

Interiøret som arena for pedagogisk praksis Spørsmålet gjekk vidare til korleis formuttrykket imøtekjem den pedagogiske praksis som var aktuell å drive i høve rådande læringsteori. Historisk sett viser kvart skulebygg ei tilpassa organisering av undervisningslokala som samsvarar med dei framtredande aktivitetane innanfor kvar einskild teori. Formidling i avgrensa tradisjonelle klasserom tidleg i hundreåret og ei utvikling mot grupperelatert og meir fysisk utfalding som sentrale metodar i opne landskap. Steiner-skulen på si side utmerkar seg med ei anna tilnærming til lærestoffet, og deira metodar og pedagogiske prinsipp vert kommunisert gjennom arkitekturens form. Eit såpass nært samspel mellom form og innhald er ikkje like synleg i den offentlege skulens historiske arkitekturform. Og tesen om at Steiner-skulen sin arkitektur kommuniserar den pedagogiske ståstaden tydlegare gjennom forma viser seg å stemme. Mykje tyder også på at Steiner-skulen har vore ei inspirasjonskjelde når det gjeld utforminga av nyare skulebygg. Utviklinga mot ei meir fleksibel romløysing avslører dette, og dei eldre skulane har gjennomgått endringar som middel til å imøtekomme dagens pedagogiske verksemd. Steinerskulens tilsynelatande medvitne og gjennomtenkte estetiske, læringsmessige og arkitektoniske val ser ut til å smitte over på omsyna som vert formulert når den nye offentleg skule på Landås skal byggjast. Vektlegging av spesialrom for praktiske fag som musikk, kunst og handverk, mat og helse osv. skal vidareførast til det nye bygget. Argumentet er at desse faga skal få regjere litt aleine og ikkje gli ut i sanden som ein inkludert del av dei andre faga som vert drive i det opne landskapet. Dei estetiske fagas sentrale plass i skulen er eit fellestrekk med Steiner-skulens tankegang. Planlegginga har også reist spørsmål om ein skal tilpasse dei ulike areala til bestemte alderstrinn. Eit prinsipp om at bygget skal vekse med elevane er tanken og bakgrunnen for dette. Dette er noko ein kjenner att frå det antroposofiske menneskesynet som er avgjerande for utforming av pedagogikk og arkitektur hos Steinerskulen. Realfaga ved nye Landås skule vert framtredande ved den nye utforminga då eit drivhus i samband med naturfag og mat og helse undervisning vert aktuell. Uteskule vert også ein del av denne satsinga der tanken er at elevane skal lære gjennom å vere undersøkande og aktive i læreprosessen i eit uteområde tilknytt skulen. Kjøkkenhage og drivhus har ein lang tradisjon innan Steiner-skulen og den barnesentrerte pedagogikken der barnet skal vere i eitt med naturen og lære gjennom aktiv utforsking. Ut i frå dette kan ein lese eit utviklingstrekk der den offentlege grunnskulen nærmar seg nokon av dei pedagogiske og arkitektoniske prinsippa som Steiner-skulen står for. Dei arkitektoniske uttrykka som kjem til syne i mi framstilling viser på kvar sin måte eit samspel med det pedagogiske innhaldet, og dei læringsteoriane sett synlege spor i arkitekturens eksteriør og interiør. Dette viser at arkitektur 102
er ein viktig faktor i læreprosessen som kan vere med å støtte undervisningsmetodane og tiltenkte aktivitetar. 103
Page 1 and 2:
Pedagogisk arkitektur? Ei utgreiing
Page 3 and 4:
Innhaldsliste Innleiing - Masteropp
Page 5 and 6:
Innleiing Ein bygning med eit tilh
Page 7 and 8:
the activity it supports. 5 Dette u
Page 9 and 10:
å samanlikne Steiner-skulen med de
Page 11 and 12:
Utviklinga av skulebyggets form og
Page 13 and 14:
vart formulert ei lov om jamt bra u
Page 15 and 16:
Materialval og samspel med omgivnad
Page 17 and 18:
fasaden. Ei rekke med vindauge er p
Page 19 and 20:
Landås skule 1956 Landås skule er
Page 21 and 22:
veggane ikkje hadde nokon bærande
Page 23 and 24:
tradisjonell standard. Vi finn blan
Page 25 and 26:
Fig. 21 - Planteikning Loddefjord s
Page 27 and 28:
Fallingwater (Pennsylvania 1934-7)
Page 29 and 30:
omgivnadane. Naturmateriala gjer op
Page 31 and 32:
70 talet representerar ei tid i end
Page 33 and 34:
tydeleg bølgjeform. Det er nok ikk
Page 35 and 36:
Vi kan på mange måtar seie at det
Page 37 and 38:
arkitekten bak Steiner-skulen har h
Page 39 and 40:
Fig. 46 - skulens bakside Baksida a
Page 41 and 42:
Fig. 49 - Dekorativ vegg i glasbygg
Page 43 and 44:
Sentrale pedagogiske læringsteoria
Page 45 and 46:
vert rekna for å vere grunnleggare
Page 47 and 48:
Difor meiner han også at det er un
Page 49 and 50:
likevektssansen. Steiner-pedagogikk
Page 51 and 52: med realiteten, fordi ein meir prak
Page 53 and 54: krav til meir kunnskap og effektivi
Page 55 and 56: kompetansemål som elevane skal kun
Page 57 and 58: Arkitektonisk form og symbolbruk F
Page 59 and 60: tidsperioden. Det dominerande forms
Page 61 and 62: og tydelege fysiske rammer viser og
Page 63 and 64: Fig. 58- Skuleport ved Rothaugen Vi
Page 65 and 66: omgivnadane. Vi møter eit formspr
Page 67 and 68: og industriens vekst. Vi har sett a
Page 69 and 70: massen består av individ og at det
Page 71 and 72: Nordberg- Schulz tek opp og diskute
Page 73 and 74: Modernismens formspråk, den humane
Page 75 and 76: som pregar skulen i dag. Ut i frå
Page 77 and 78: Interiørets praktiske funksjon Ark
Page 79 and 80: Auditorieskulane Rothaugen skule ha
Page 81 and 82: Elevaktivitet og mindre formidlings
Page 83 and 84: imøtekjem barnets behov for tryggl
Page 85 and 86: dramatiserande arbeidet dei har gjo
Page 87 and 88: klasserom ut mot eit ope atrium i m
Page 89 and 90: Fig. 81 - Tradisjonelt klasserom ve
Page 91 and 92: tendensen, og ein sitt att med eit
Page 93 and 94: klasserom. 189 Bergen kommune har d
Page 95 and 96: og kjem ikkje til syne innan formid
Page 97 and 98: slik karakteristikk høver heller i
Page 99 and 100: seier noko om at elevane kanskje tr
Page 101: Avslutning Skulearkitekturen i denn
Page 105 and 106: Biletliste Kap. 1 Fig. 1 - Skulesto
Page 107 and 108: Fig. 75 - Klasserom for større ele
Page 109 and 110: Litteraturliste Achen, H,V. 1986 Ga
show all

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?