View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
erkjenning i læreprosessen. Utsmykking og møblering opnar opp for å inkludere alle sansane.<br />
Basekroken høver til den intime samtale, dei store lokale til kroppsleg og taktile<br />
arbeidsoppgåver, medan den visuelle sansen vert stimulert gjennom eit variert formuttrykk og<br />
dei flotte estetiske elementa som interiøret inneheld. Det er spesielt ein utsmykka glasvegg,<br />
kunst på veggane og elevarbeid som gjev denne visuelle stimuleringa. Eksponering av visuell<br />
karakter og stimulering av fleire sansar kan i noko tilfelle vere eit forstyrrande element i<br />
undervisninga, dette såg ein døme på i utforminga av Skådalen skule der elevane vart urolege.<br />
Balanse og fleksibilitet vil nok vere stikkord som imøtekjem dagens pedagogiske verksemd.<br />
Ut i frå denne samanlikninga av skulebygga kan vi sjå at den offentlege skulen i stor grad har<br />
utvikla seg i retning av eit meir fleksibelt og variert indre som kan gje føde til alle sansane<br />
som er viktige når borna og unge skal lære. Forskarar som har studert læringsstilar sidan 80<br />
talet har funne ut at det typiske klasserommet slett ikkje fungerar like godt som læringsarena<br />
for alle. 196 I arbeidet med å studere samhandling mellom interiør og pedagogisk praksis vart<br />
det av den grunn interessant å finne ut kva lærarar og elevar opplever som eit godt<br />
læringsmiljø. Difor ynskjer eg avslutningsvis å sjå nærare på kva som definerar eit godt<br />
læringsmiljø og samanlikne desse kjenneteikna med utforminga av undervisningslokala i dei<br />
representative skulebygga. Slik at ein kan svare på om skulanes utforming imøtekjem det<br />
pedagogiske innhaldet i skulen.<br />
Forsking som definerar det gode læringsmiljøet<br />
Birgit Cold er arkitekt og professor ved NTNU og har forska på kva som definerar det gode<br />
læringsmiljøet. Resultatet av prosjektet gjev ein oversikt over korleis skulebygget vert<br />
oppfatta av brukarane og kva faktorar som definerar eit god læringsmiljø i høve dagens<br />
standard. Prosjektet har blant anna kome fram til fyljande:<br />
Det er stor enighet blant skolens myndigheter, planleggere, arkitekter, ledere, foreldre og brukere om<br />
hvilke estetiske egenskaper som er viktige for læringsmiljøet og for velvære: Romlighet, åpenhet,<br />
tilpasningsdyktighet, helhet, opplevelsesrikdom, dagslys, holdbare materiale, varierte og harmoniske<br />
farger, utsmykning og grønt ute og inne. 197<br />
Ein slik karakteristikk kan sjåast ut i frå det historiske perspektivet, då skulane var nye, samt<br />
korleis skulebygga står fram i dag. Eigenskapar som det romlege, variert og harmonisk<br />
fargebruk, opne, tilpassingsdyktig og opplevingsrikdom er ikkje eigna til å definere det<br />
symmetrisk oppdelte, monotone og avgrensa interiøret som Rothaugen og Landås har. Og ein<br />
196 Dunn (2005) s. 7<br />
197 Cold (2003) s. 10<br />
96