View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

Kap 2 - Skulens innhald Undervisningas Kva, korleis og kvifor. Den pedagogiske idéhistorie utgjør et spekter av spennende tanker om hvordan undervisninga bør være. 62 Gunn Imsen 62 Gunn Imsen. Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. .(Tano Aschehoug 4.opplag 2003) s. 54 42
Sentrale pedagogiske læringsteoriar i norsk grunnskule Ulike pedagogiske læringsteoriar har satt spor etter seg i norsk grunnskule, og dette kapittelet vil gje ein presentasjon av desse. Eg ynskjer å fokusere på dei aktuelle teoriane som har regjert på 1900 talet og som på mange måtar har påverka undervisningsmetodane og læringsaktivitetane i den norske skulen. Presentasjonen vil ha eit historisk perspektiv der eg vil sjå nærare på korleis tankane rundt undervisning utvikla seg ut over i hundreåret og legge vekt på dei aspekta som påverka desse endringane. Det kan også vere aktuelt å finne ut av kva for kulturhistoriske forankringar desse teoriane botna i. Denne utgreiinga vil opne for ein diskusjon der eg vil samanlikne og sjå utforminga av skulearkitekturen i lys av desse pedagogiske teoriane. Svært mykje av det moderne tankegodset når det gjeld undervisning blei utforma på slutten av 1700 talet og byrjinga av 1800 talet i Tyskland. Det var ei tid då interessa for offentleg oppseding og undervisning av heile folket vakna for alvor. Opplysning av den breie folkemassen stod sentralt i utviklinga. Nyhumanismen blei viktig og det heng saman med framvekst av vitskap, industrialisering av samfunnet og trua på framskritt gjennom kunnskap og opplysning. Synet på barnet endra seg også i denne tidsperioden. I tidlegare tider såg ein barnet som små vaksne, og dei var ikkje sjølvstendige individ, men arbeidskraft frå 7 års alderen. 63 Dette endra seg på 1700-1800 talet og kvart enkelt barn vart tatt betre vare på. Ei slik endring heng saman med at barndommen vert oppdaga, og Jean-Jacques Roussau (1712- 1778) sin barnesentrert filosofi kjem på bana. Han formidlar at barnet har ein eigenverdi og representerar det ekte og naturlege. 64 Eit anna viktig bidrag til tenking rundt undervisning og læring blei utforma i USA på byrjinga av 1900 talet. 65 Då vakna aktivitetspedagogikken til liv, og tanken om at elevane burde vere aktive i læringsprosessen vart sentral. Denne teorien skil seg ut i høve dei rådande tankane innanfor nyhumanisme og opplysningsfilosofi som hadde prega undervisningsmetodane tidlegare. Pedagogikkprofessor Gunn Imsen kategorisere undervisning og læringsteoriar innanfor fire hovudperspektiv: Ein kunnskapssentrert, ein barnesentrert, ein pedagogikk som 63 Bøe,J.B. Økonomiske og materielle forhold – et historisk perspektiv. I Skaalsvik, E.M og Kvello Ø. (red): Barn og miljø: om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet. (Oslo: Tano Aschehoug) s. 17 64 Bøe s. 17 65 Imsen (2003) S. 54 43
Page 1 and 2: Pedagogisk arkitektur? Ei utgreiing
Page 3 and 4: Innhaldsliste Innleiing - Masteropp
Page 5 and 6: Innleiing Ein bygning med eit tilh
Page 7 and 8: the activity it supports. 5 Dette u
Page 9 and 10: å samanlikne Steiner-skulen med de
Page 11 and 12: Utviklinga av skulebyggets form og
Page 13 and 14: vart formulert ei lov om jamt bra u
Page 15 and 16: Materialval og samspel med omgivnad
Page 17 and 18: fasaden. Ei rekke med vindauge er p
Page 19 and 20: Landås skule 1956 Landås skule er
Page 21 and 22: veggane ikkje hadde nokon bærande
Page 23 and 24: tradisjonell standard. Vi finn blan
Page 25 and 26: Fig. 21 - Planteikning Loddefjord s
Page 27 and 28: Fallingwater (Pennsylvania 1934-7)
Page 29 and 30: omgivnadane. Naturmateriala gjer op
Page 31 and 32: 70 talet representerar ei tid i end
Page 33 and 34: tydeleg bølgjeform. Det er nok ikk
Page 35 and 36: Vi kan på mange måtar seie at det
Page 37 and 38: arkitekten bak Steiner-skulen har h
Page 39 and 40: Fig. 46 - skulens bakside Baksida a
Page 41: Fig. 49 - Dekorativ vegg i glasbygg
Page 45 and 46: vert rekna for å vere grunnleggare
Page 47 and 48: Difor meiner han også at det er un
Page 49 and 50: likevektssansen. Steiner-pedagogikk
Page 51 and 52: med realiteten, fordi ein meir prak
Page 53 and 54: krav til meir kunnskap og effektivi
Page 55 and 56: kompetansemål som elevane skal kun
Page 57 and 58: Arkitektonisk form og symbolbruk F
Page 59 and 60: tidsperioden. Det dominerande forms
Page 61 and 62: og tydelege fysiske rammer viser og
Page 63 and 64: Fig. 58- Skuleport ved Rothaugen Vi
Page 65 and 66: omgivnadane. Vi møter eit formspr
Page 67 and 68: og industriens vekst. Vi har sett a
Page 69 and 70: massen består av individ og at det
Page 71 and 72: Nordberg- Schulz tek opp og diskute
Page 73 and 74: Modernismens formspråk, den humane
Page 75 and 76: som pregar skulen i dag. Ut i frå
Page 77 and 78: Interiørets praktiske funksjon Ark
Page 79 and 80: Auditorieskulane Rothaugen skule ha
Page 81 and 82: Elevaktivitet og mindre formidlings
Page 83 and 84: imøtekjem barnets behov for tryggl
Page 85 and 86: dramatiserande arbeidet dei har gjo
Page 87 and 88: klasserom ut mot eit ope atrium i m
Page 89 and 90: Fig. 81 - Tradisjonelt klasserom ve
Page 91 and 92: tendensen, og ein sitt att med eit
Page 93 and 94:
klasserom. 189 Bergen kommune har d
Page 95 and 96:
og kjem ikkje til syne innan formid
Page 97 and 98:
slik karakteristikk høver heller i
Page 99 and 100:
seier noko om at elevane kanskje tr
Page 101 and 102:
Avslutning Skulearkitekturen i denn
Page 103 and 104:
er ein viktig faktor i læreprosess
Page 105 and 106:
Biletliste Kap. 1 Fig. 1 - Skulesto
Page 107 and 108:
Fig. 75 - Klasserom for større ele
Page 109 and 110:
Litteraturliste Achen, H,V. 1986 Ga
show all

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?