View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

og tydelege fysiske rammer viser også til ein disipliner og streng undervisningsform. Slike
tankar råda også innanfor Reformasjonen og pietismen på 1500-1600 tale, og dei formar også
nokon tankar rundt undervisning og opplæring som minner om dei rasjonelle ideologiane.
Opplæring i kristendommen var her det sentrale, med utgangspunkt i Bibelen. Kunnskap og
vegleiing vart nødvendig for å oppnå frelse. 113 Pietismen la vekt på individuell religiøs
erfaring og ved sida av den rette trua var det viktig å leve eit fromt, moralsk og sparsamt liv.
August Hermann Francke (1663-1727) var prest og professor og står som ein viktig talsmann
for pietismen og skulesystemet som vart utvikla innanfor denne retninga. Dei såg på
mennesket som syndig, difor var det viktig å legge band på barns naturlege lyst til leik og
utfalding. Noko som kjem til uttrykk i eit formspråk med klare rammer og fysiske grenser
som er med på å forme elevanes rørsle og aktivitet. Barna skulle vere minst mogleg overletne
til seg sjølv, og heller vere underlagt ein målmedviten leiing. Tre dydar vart haldt fram som
dei viktigaste: sanningskjærleik, lydigskap, og flid. Løgn, sjølvråde og lediggang var på lik
linje tre laster som ein måtte halde seg unna. Opplæringa var med andre ord prega av streng
disiplin, hardt arbeid og lite fôrnøying. Atter ein gong kan vi samanlikne formspråket med
institusjonar som militæret eller fengsel der lydigskap, disiplin og streng kontroll står på
programmet. Det same lukka og massive motivet finn vi i bygningar som fungerar som
militærbase, såkalla forlegningar der dei som utfører militærteneste bur (fig.57).
Fig. 57 - Oskarborg 1856
Her finn ein att den same symmetrien, dei harde
og tunge materiala og ein massiv bygningskropp.
Men det er ikkje berre den arkitektoniske
utforminga som minner om Rothaugen skule. Ein
pedagogikk prega av streng disiplin og
systematikk har klare fellestrekk med opplæringa
innanfor militære. Den strenge og systematiske
retninga som pedagogikken tek inneber også eit
behov for disiplin og kontroll. Difor er det lett å tolke dette festningsmotivet som skulen har
henta inspirasjon frå som eit symbol på skulens pedagogiske innhald. Med andre ord ein
kunnskapssentrert pedagogisk teori der systematisk styring og disiplin står saman med ein
regelstyrt og fornuftbasert undervisningsmetodikk som fører fram mot sann kunnskap. Ein
113 Imsen (2003) S. 56
61