View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

imøtekjem barnets behov for tryggleik og eit lukka formspråk er valt for at elevane skal kunne
identifisere seg med rommet. 163 Eller med andre ord plassere seg sjølv i eit avgrensa rom med
tydelege og trygge rammer. Ser ein vidare til interiørets fargar oppdagar ein at desse også er
gjennomtenkt og viser omsyn til elevane som skal opphalde seg her. Det psykologiske
aspektet er nemleg visualisert gjennom fargebruk som symboliserar tryggleik eller
mogelegheit til å strekke seg. Dette understrekar ideen om det antroposofisk menneskesynet
som står sterkt i Steiner-pedagogikken, altså tanken om å finne fram til eit stoff som
samsvarar med den alderen som elevane er i. 164 Klasserommet blir i denne samanheng forma
slik at dei elevane som skal opphalde seg her identifiserar seg med omgivnadane., der fargar
og formspråk er tilpassa elevanes behov. Det same gjeld for dei eldre elevane. Ser vi til dei
offentlege historiske skulebygga finn ein ved desse ingen skilnad innan klasseromma som
tyder på at rommet har vore tilpassa elevar i ulike alderstrinn.
Det visuelle uttrykket har også referansar til arkitekturhistoria då eit slik vertikalt orientert
rom kan gje assosiasjonar til dei gotiske katedralane som strekker seg mot himmelen eller
barokke bibliotek som også har eit interiør der bøkene er plassert i høgda. Både katedralen og
biblioteket strevar og strekker seg mot eit mål, det åndelege himmelriket eller kunnskap og
intellekt. Den lyse kjølege tonen på rommet svarar til himmelens farge og vi kan difor tolke
formspråket som ein illustrasjon på korleis elevane skal strekke seg mot lærdom og kunnskap
eller det åndelege og spirituelle som også står sterkt innanfor Steiner-pedagogikken. 165 Ut i
frå dette kan ein sei at den private skulen si arkitektoniske form viser eit særeige samspel
mellom interiør og pedagogiske verksmed. Klasserommets form, materiale og fargar er på
ingen måte tilfeldig valde, men viser til ein gjennomtenkt filosofi og illustrerar dei
pedagogiske prinsippa som er sentrale innanfor Steiner-skulen. Ein kan gå så langt som å seie
at skulebygningen sitt interiør kommuniserar den pedagogiske teorien og læreplanens
grunntanke gjennom sine medvitne arkitektoniske val. Steiner-skulens åndelege aspekt får
skinne gjennom og komme til uttrykk i interiørets form og fargar, og på den måten opplever
ein klar samanheng mellom pedagogikkens mål og utforminga av arkitekturen. Den største
skilnaden mellom dei to skulesystema er nok den heilskaplege grunntanken hos Steinerskulen
mot den store variasjonsbredda innan skulebygga i grunnskulen. Dette kan ein forklare
med at det ikkje vert lagt like strenge føringar for utformininga av skuleanlegget slik som ein
163 www.husweb.no (lasta ned 10.02.2009)
164 Læreplan for Steiner-skulen s. 4
165 Læreplan for Steiner-skulen s. 4
83