View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Difor meiner han også at det er unødvendig å ”fylle opp” med kunnskap då barnet allereie har
spiren til kunnskap i seg. Frøbel meinar også at det er viktig å ha respekt for barnets vekst og
som ingen anna pedagog før framheve han tydinga av leiken. 74 Han peikar på at det er det
ekte og reine uttrykket for barnets vesen. Vidare legg han vekt på at ein utviklar det
guddommelege i seg sjølv ved å beskjeftige seg med omverden gjennom observasjon og
handling. Han er også den pedagogen som legg grunnlaget for utvikling av barnehagen og
opplæring i førskulealder. Å kalle det ”hage” er forankra i tanken om at barnet skulle vekse og
utfalde seg slik som blomar og tre. 75
Den barnesentrerte pedagogikken har aldri hatt stor gjennomslagskraft i grunnskulen då den
ofte vert forbunde med barnehagane og førskulen. Men det kan vere interessant å undersøke
om ikkje noko av ideologiens tankar har påverka skulearkitekturens formspråk. Det er kanskje
helst to skulebygg som reflekterar denne pedagogikken, nemleg Loddefjord og Steiner-skulen
i Stavanger. Uteområdet som møter oss ved barneskulen i Loddefjord gjev oss assosiasjonar
til ein hage der barna kan leike og gro.
Fig. 53 og 54 – Uteområde Loddefjord
Dei naturlege omgivnadane
inviterar til leik og aktivitet, og
refererar til den naturlege drifta
som leiken representerar hos
barnet. Aktiviteten som føregår i
ein skulegard som er dominert av
tre, busker og berg reflekterar
tanken om å spire og gro, på same måten som Frøbel omtaler at
elevane har spiren til kunnskap i seg (fig. 53 og 54). Med andre ord naturen som metafor for
den utviklinga som barna gjennomgår. Den same dynamikken finn vi att i Steiner-skulen der
leikane og uttrykksfulle arkitekturelement skaper eit variert læringsområde både ute og inne.
Slike komplekse former som vi finn i dei to skulebygga viser også til denne fantasifulle og
leikande tilværet som barna utfolder seg i. Det organiske formspråket minne om
vekstprosessen og kan samanliknast med barns vekst og utvikling. Som kontrast er det lite
som refererar til desse romantiske tankane i det kjølege og enkle uttrykket som pregar
Rothaugen og Landås skule. Utforminga av undervisningslokala liknar også mykje av
74 Myhre (2005) S. 107
75 Imsen (2003) S. 68
47