View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

Kap 3 - Ideologiske og symbolske forankringar i skulebyggas eksteriør ”Antroposofi kan man også bygge, man kan bygge den som arkitektur, som pedagogikk og som sosiale sammenhenger”. 102 102 www.husweb.no lasta ned 10.02.09 Rudolf Steiner 56
Arkitektonisk form og symbolbruk Førre kapittel tok for seg skilnaden mellom læringsteoriane og korleis ein kan sjå dei i lys av den arkitektoniske utforminga. Eg ynskjer i det neste å sjå vidare til dei filosofiske grunntankane og ideane som dei pedagogiske teoriane er forma ut i frå. Med dette i bakhand kan eg så vidare sjå om det finst ein samanheng mellom ideane og dei ulike arkitekturteoriane som skulebygga refererar til. Fokuset vil vere retta mot arkitekturens eksteriør og den aktuelle arkitekturhistoriske referansen, slik at eg kan undersøke om ein finn samanheng og kan lese dei filosofiske ideologiane i det visuelle formuttrykket. Det er i denne diskusjonen at teorien om ikonologien utforma av Panofsky, presentert innleiingsvis, vil vere av interesse. Eg ynskjer å finne ut om ein kan spore ein ikonologisk samanheng mellom pedagogisk ideologi og dei estetiske uttrykksformene i skulearkitekturen og arkitekturteorien som ligg bak utforminga. Fyst vil eg presentere dei ideologiske grunntankane innanfor den klassisk rasjonelle retninga med opplysningsfilosofi som utgangspunkt. Deretter fyljer tankane som rådar innanfor romantikken og antroposofien. Det moderne samfunnet opna opp for nye impulsar på den filosofiske og arkitekturteoretiske arena, og dette perspektivet kan også vere interessant å undersøke. Til slutt vil eg også sjå litt nærare på nokon av dei ideologiske prinsippa som har vokse fram dei siste tiåra. Rasjonelle og fornuftstyrte ideologiar Skulebygga frå 1700-1800 talet er forma etter klassiske prinsipp, der dei enkle linjene og ei skjematisk oppbygging regjerer. 103 Dette såg vi døme på i kapittel 1 der skulestova og Latinskulen i <strong>Bergen</strong> vart presentert. Latinskulens formspråk viser eit slik uttrykk som har sitt førebilete i den klassiske arkitekturteorien, der repeterande rytme og symmetri står fram som særtrekk (fig.55) .Den klassisk kunsten har som mål å framstille den ideelle skjønning der harmoni står i sentrum. Dei greske templa står som døme på ein estetikk prega av orden, symmetri og eit regelstyrt mønster i stor målestokk 104 . Dette er ein karakteristikk som ein kan gjenkjenne i den rektangulære forma, ei repeterande rytme der arkitekturelementa vert gjentatt og stramme linjer. Spørsmålet er om ein slik arkitekturteori har fellestrekk med dei rasjonelle ideologiane som har sitt utgangspunkt i den same kulturen. 103 Summerson, J. (2002). The Classical Language of Architecture. (Thames & Hudson world of art) s. 7-9 104 Summerson (2002) s. 57
Page 1 and 2:
Pedagogisk arkitektur? Ei utgreiing
Page 3 and 4:
Innhaldsliste Innleiing - Masteropp
Page 5 and 6: Innleiing Ein bygning med eit tilh
Page 7 and 8: the activity it supports. 5 Dette u
Page 9 and 10: å samanlikne Steiner-skulen med de
Page 11 and 12: Utviklinga av skulebyggets form og
Page 13 and 14: vart formulert ei lov om jamt bra u
Page 15 and 16: Materialval og samspel med omgivnad
Page 17 and 18: fasaden. Ei rekke med vindauge er p
Page 19 and 20: Landås skule 1956 Landås skule er
Page 21 and 22: veggane ikkje hadde nokon bærande
Page 23 and 24: tradisjonell standard. Vi finn blan
Page 25 and 26: Fig. 21 - Planteikning Loddefjord s
Page 27 and 28: Fallingwater (Pennsylvania 1934-7)
Page 29 and 30: omgivnadane. Naturmateriala gjer op
Page 31 and 32: 70 talet representerar ei tid i end
Page 33 and 34: tydeleg bølgjeform. Det er nok ikk
Page 35 and 36: Vi kan på mange måtar seie at det
Page 37 and 38: arkitekten bak Steiner-skulen har h
Page 39 and 40: Fig. 46 - skulens bakside Baksida a
Page 41 and 42: Fig. 49 - Dekorativ vegg i glasbygg
Page 43 and 44: Sentrale pedagogiske læringsteoria
Page 45 and 46: vert rekna for å vere grunnleggare
Page 47 and 48: Difor meiner han også at det er un
Page 49 and 50: likevektssansen. Steiner-pedagogikk
Page 51 and 52: med realiteten, fordi ein meir prak
Page 53 and 54: krav til meir kunnskap og effektivi
Page 55: kompetansemål som elevane skal kun
Page 59 and 60: tidsperioden. Det dominerande forms
Page 61 and 62: og tydelege fysiske rammer viser og
Page 63 and 64: Fig. 58- Skuleport ved Rothaugen Vi
Page 65 and 66: omgivnadane. Vi møter eit formspr
Page 67 and 68: og industriens vekst. Vi har sett a
Page 69 and 70: massen består av individ og at det
Page 71 and 72: Nordberg- Schulz tek opp og diskute
Page 73 and 74: Modernismens formspråk, den humane
Page 75 and 76: som pregar skulen i dag. Ut i frå
Page 77 and 78: Interiørets praktiske funksjon Ark
Page 79 and 80: Auditorieskulane Rothaugen skule ha
Page 81 and 82: Elevaktivitet og mindre formidlings
Page 83 and 84: imøtekjem barnets behov for tryggl
Page 85 and 86: dramatiserande arbeidet dei har gjo
Page 87 and 88: klasserom ut mot eit ope atrium i m
Page 89 and 90: Fig. 81 - Tradisjonelt klasserom ve
Page 91 and 92: tendensen, og ein sitt att med eit
Page 93 and 94: klasserom. 189 Bergen kommune har d
Page 95 and 96: og kjem ikkje til syne innan formid
Page 97 and 98: slik karakteristikk høver heller i
Page 99 and 100: seier noko om at elevane kanskje tr
Page 101 and 102: Avslutning Skulearkitekturen i denn
Page 103 and 104: er ein viktig faktor i læreprosess
Page 105 and 106: Biletliste Kap. 1 Fig. 1 - Skulesto
Page 107 and 108:
Fig. 75 - Klasserom for større ele
Page 109 and 110:
Litteraturliste Achen, H,V. 1986 Ga
show all

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?