View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

vert rekna for å vere grunnleggaren av vitskapleg pedagogikk, og eit av oppdragingsmåla var
moralsk karakterstyrke. 69 Ut i frå dette kan ein tolke at pedagogikken har eit einsrette fokus på
auka kunnskap der streng kontroll og disiplin var middel for å nå dette målet. Enkelte av desse
ideane kan sporast heilt tilbake til antikken, med utgangspunkt i Platon og Aristoteles sin
filosofi. Sentrale rørsler eller institusjonar har også vore med å påverka denne tankegangen.
Blant anna reformasjonen og pietismen, jesuittane, opplysningsfilosofane og nyhumanismen.
Fellestrekk for desse grupperingane er ei målretta fokusering der kunnskap vert vegen og
middelet for å nå målet. Eit slikt mål er til dømes kristendomskunnskap som vegen til å kome
nærare Gud, opplæring i korleis ein kunne vere eit godt menneske og leve riktig eller
kunnskap innan vitskapens området som middel til å bli eit intellektuelt menneske. I det heile
tatt ein kunnskapssentrert ideologi.
Ser vi til norske læreplanar kan vi finne ut at ulike pedagogiske ideologiar i varierande grad
har gjort seg gjeldande gjennom 1900 talet. Det var på byrjinga av hundreåret at tradisjonen
for sentrale læreplanar veks fram, og perioden er prega av konservativ pedagogisk tenking der
det faglege innhaldet vert sett i fokus. 70 Tidleg på 1900 talet var det ei vektlegging på
lærestoffet som i hovudsak råda. Ser vi til den arkitektoniske utforminga av skulebygget kan
vi finne att nokon av desse tankane. Den framheva og prestisjefylte plasseringa i landskapet
minner oss på at kunnskap og utdanning var verdsett som eit viktig moment i samfunnet på
denne tida. Vi kan tolke denne posisjonen som eit teikn på at kunnskap representerar makt og
utvikling. Kunnskapsproduksjon er viktig og dette blir symbolisert gjennom arkitekturen. Det
enkle og stramme formspråket gjev oss assosiasjonar til ein pedagogikk prega av disiplin der
det strenge og skjematiske tek styringa. Eit dominerande og massivt arkitekturutrykk viser
også igjen den litt formanande forma som læringsteorien romma, då læraren står over elevane
og formidlar kunnskapen (fig. 51 og 52).
Fig. 51 – Klasserom Landås Fig. 52 – Formidling ved Landås
69 Imsen (2003) s. 30
70 Imsen (2003) S. 182
45