kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V ” K R I T E R I E R F O R G O D N O R S K D E S I G N ”
I katalogen titulert Design 86…87 som innholder produkter som mottok
merket for ”God Design”, ”Designprisen” og ”Årets Designbedrift” i 1986, er
det ingen henvisning til konkrete vurderingskriterier. Kriteriene dukker opp
kun stedvis og tilfeldig i enkeltvurderingene for hvert produkt. Det er derimot
tatt med en kort redegjørelse for juryens vurderinger i forordet.
Juryen har valg å legge seg på en nokså streng linje hva angår
samspillet mellom materialer, funksjon og tidsmessig riktig
helhetsvirkning. Spesielt er produktenes funksjon og
brukervennlighet satt i fokus.
Alle produktene er gjenstand for nøye vurderinger og
diskusjoner i juryen, og det er bred enighet om at først ved
behandling, bruk eller i drift at produktet oppleves som ”god
design”.[sic] 268
Selv om vi kjenner igjen en del av kriteriene vedrørende funksjon, materialer
og helhetsvirkninger, er vekten i mye større grad lagt på at juryen følger en
”streng linje” og at produktene er gjenstand for ”nøye vurdering og
diskusjoner.” Det kan synes som kriteriene ikke lenger har en like viktig
funksjon for å legitimere juryens vurderinger. Juryens troverdighet støtter seg
på juryens strenghet og nøyaktighet i vurderinger og diskusjoner. For å
gardere seg mot eventuelle feilvurderinger, er det tatt med et forbehold om at
det er ”først ved behandling, bruk eller i drift at produktet oppleves som ”god
design”. Som grunnlag for selve merketildelingen er det den faglige tyngden
og profesjonaliteten til juryen som skal sikre at et produkt som belønnes med
et merke for ”God Design” virkelig har ”god design”. Det gamle
juryskjemaet kan synes å være internalisert i hvert enkelt jurymedlem og at
eksplisitte vurderingskriterier derfor synes unødvendig. Vi kan også legge
merke til at ”norsk” er tatt ut og at utmerkelsen fra 1986 kalles merket for
”God Design” 269 .
På mange måter er det denne refererende og tilsynelatende inneforståtte
bruken av kriteriene for god design som benyttes av Norsk Designråd også i
dag. Norsk Designråd (ND) deler fortsatt ut Merket for God Design og andre
utmerkelser. Juryen benytter ikke noe skjema, men arbeider ut fra noen
generelle kriterier som er gjengitt på Norsk Designråds hjemmesider i
tilknytning til merket for god design.
268
Design 86…87, Rådet for industridesign, udatert. SHKS/Kunstindustrimuseet, biblioteket. Ikke paginert.
269
På samme måten som med Den norske designprisen på 60-tallet blir Merket for god design stadig omtalt i
nye og inkonsekvente former. På siste side i Design 86…87 er den grafiske utformingen av merket vist. Det
har teksten ”Produktet er anerkjent av Norsk Designråd GOD DESIGN Recognized by the Norwegian Design
Council.” Det er altså ordene ”god design” som synes å være det sentrale og ikke ”Merket for”. I dag heter det
derimot Merket for god design med underteksten ”En utmerkelse fra Norsk Designråd”. Se
www.norskdesign.no
90