kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N<br />
<strong>og</strong> faglige standarder tidligere satte grenser <strong>for</strong> smaks<strong>for</strong>fallet, var det få<br />
grenser <strong>for</strong> hva som kunne produseres ved hjelp av de nye maskinene.<br />
Då satte maskinen, ångan och den elektriska kraften inn. De<br />
kunne allt. De kunna göra de märkligsta konstruksjoner, de<br />
kunna imitera kostbara materialer i billig <strong>for</strong>m, de kunna<br />
sammanställa saker som handen icke kan o.s.v. Men då de göra<br />
detta, förlora produkterna den l<strong>og</strong>ik, den självklarhet i stil,<br />
teknik och material som de förut haft. 317<br />
Her vektlegger Paulsson maskinenes uendelige muligheter til å produsere<br />
nesten hva som helst som årsaken til ”smaks<strong>for</strong>fallet”. Men problemet er ikke<br />
maskinenes muligheter, mener Paulsson, men at disse mulighetene blir brukt<br />
feil. Gjennom imitasjon av gamle tiders varer vil det aldri bli mulig å <strong>for</strong>ene<br />
skjønnhet <strong>og</strong> moderne produksjon hevder han. Paulsson mener denne<br />
konflikten er et uttrykk <strong>for</strong> ”smak i gammal mening” 318 . Paulsson setter<br />
der<strong>for</strong> frem et <strong>for</strong>slag til løsning gjennom å lansere muligheten <strong>for</strong> en ”ny<br />
smak”; vår tids smak <strong>og</strong> en moderne skjønnhet. Løsningen er å akseptere<br />
maskinenes muligheter. Ikke <strong>for</strong> å bruke disse mulighetene til å kopiere<br />
gamle <strong>for</strong>mer men å ”söka åstadkomma varor med för maskinproduktens<br />
karaktäristisk <strong>for</strong>m” 319 .<br />
Hvordan er det mulig å <strong>for</strong>stå dette resonnementet? Slik det fremstår her<br />
kan det virke litt ul<strong>og</strong>isk at maskinene i følge Paulsson kan produsere hva<br />
som helst, men samtidig skal man ta utgangspunkt i ”maskinproduktens<br />
karaktäristisk[a] <strong>for</strong>m”. For å <strong>for</strong>stå dette resonnementet er det nødvendig å<br />
bringe inn Paulssons underliggende historisktiske perspektiv på<br />
<strong>for</strong>mutviklingen. I artikkelen ”Funksjonalismen eller <strong>for</strong>mgiveren i historiens<br />
tjeneste” 320 setter Jan Michl utviklingen av funksjonalismen i sammenheng<br />
med historiseringen på 1800-talllet. Han viser til at relativiseringen av<br />
klassisismen stilling som tidløs estetisk norm rundt 1800, førte til at<br />
kunsthistorien ble fremstilt som en rekkefølge av likestilte, enhetlige,<br />
årsaksbestemte stilepoker. På bakgrunn av dette nye historiesynet dukket<br />
spørsmålet om hva som var tidens ekte, stil <strong>for</strong> det nittende århundre opp. I<br />
følge Michl ble den stadig mer pluralistiske <strong>og</strong> eklektiske<br />
samtids<strong>for</strong>mgivningen i siste halvdel av 1800-tallet ikke akseptert som ekte<br />
<strong>for</strong>di den tydelig var et resultat av <strong>for</strong>mgiverens valg. Tidens ekte stil skulle, i<br />
overensstemmelse med det historiske bildet av stilartene, være et resultat av<br />
317<br />
Ibid., side 11-12<br />
318<br />
Ibid., side 12<br />
319<br />
Ibid., side 12<br />
320<br />
Michl, Jan. “Funksjonalismen eller <strong>for</strong>mgiveren i historiens tjeneste.” i Nordisk funskjonalisme 1925-1950,<br />
redigert av Miriam Gelfer Jørgensen. København, 1986. Side 23-30.<br />
106