kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S kjøleskap. Fra et nordisk synspunkt representerer denne praksisen to antiteser til ”god design”: Den ene anti-tesen er ”styling” som ble sett på som overfladisk formgivning som ikke var relatert til funksjon, produksjon, materialer eller bruk. Formen tok dermed ikke utgangspunkt i ”legitime” behov. Den andre anti-tesen til ”god design” var som vi har sett tidligere, (kapittel 4.4.2.), motefenomenet. Hyppige modellskifter som ikke var begrunnet i teknologiske endringer, kunne ikke være et sant uttrykk for tiden og fremstod dermed som umoralsk. 611 Vektleggingen av industridesign som produktutvikling på 70-tallet fører til en enda sterkere vektlegging av brukerens ”virkelige behov”. Men det var fortsatt opp til industridesigneren å avgjøre hva som var ”virkelige” behov. Markedsføring var et av fagene som ble undervist på Industridesignseminaret i 1973. 612 Men Thorbjørn Rygh som ledet seminaret, understreker på samme måte som Bøe, behovet for at det var fornuftige løsninger i selve produktet som skal danne grunnlaget for salget. 214 Hvorfor skal ski være blanke oppå når man vet at en annen behandling kan være bedre – f. eks. samme impregnering eller tjærebehandling over som under? Jo, var svaret, - for at vi skal få solgt dem. Nesten samtlige skifabrikker i landet var representert og svarte et utbetinget ja at de ville lage skien annerledes om de hadde følt seg uavhengig av markedsføring og salg. En fra Lillehammer gikk full av mot i gang og produserte 5000 par ski uten lakk og fanteri, men impregnerte over og under. Og publikum valgte dem, de kjøpte dem da de forstod det lå fornuft bak. Så kan man jo gjøre seg den refleksjon at om det ble drevet mer informasjon og mindre vettløs reklame ville brukerne få mulighet til å velge det fornuftige. 613 Her settes fornuft opp mot ”vettløs reklame”. ”Markedsføring og salg” fremstilles som et problem som er til hindrer for at skifabrikkantene skal kunne produsere noe som er ”bedre” og mer ”fornuftig”. For Rygh er det derfor mangel på kunnskap som er problemet. Hadde både bedrifter og forbrukere hatt mer kunnskap så ville de valgt det ”riktige”. Dermed gjentar Rygh prinsippet om at forbrukere og bedrifter må utdannes for å sette pris på 611 Bøe, Alf. "Nordisk industridesign - hva, hvorfor, hvordan." i Nordisk industridesign: hva - hvorfor - hvordan, redigert av Ulla Tarras-Wahlberg Bøe, Oslo: Kunstindustrimuseet i Oslo, 1976. Side 11 og Bøe, Alf. "Kunstindustri og industridesign etter 1940." i Norges kunsthistorie, redigert av Knut Berg, 421-66. Oslo, 1983. Side 453. 612 Wormdal, Celine. "Miljøkvaliteter må gå foran estetikken." Dagbladet, 10. desember 1973. 613 Ibid.
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S ”gode produkter” som vi kjenner fra Paulsson, LNB, Norsk Form og Norsk Designråd. For Rygh synes ”markedsføring og salg” å fremstå som et hinder for fornuften. Kritikken mot ”design for salg” synes først og fremst å rette seg mot formspråk som man ikke likte. I NDCs jury var det de profesjonelle designerne som skulle vurdere om et produkt utgjorde en fornuftig, ”ærlig” og rasjonell løsning på funksjon, produksjon, materiale og bruk. ”Juryens samlede vurdering er basert på en visuell og taktil undersøkelse av produktet” ble det opplyst på baksiden av juryskjemaet til NDCs faste jury. 614 Det ble ikke gjort noen tester eller forsøk på å bruke produktene som juryen ble satt til å vurdere. Det var juryens profesjonelle blikk som avgjorde om produktet falt innenfor kategorien ”god design” eller ikke. 615 Diskusjonen om ”god design” er derfor hele tiden en diskusjon på den profesjonelle industridesignerens premisser. Derfor synes det ikke å være interessant å lytte til markedet eller å ”designe for salg.” Når industridesign på 70-tallet etter hvert blir fortolket som problemløsning rettes det profesjonelle blikket mot brukerens ”reelle” behov. Denne ”brukerorienteringen” baserer seg fortsatt på at den profesjonelle industridesigneren gjennom sine analyser avgjør i hvilken grad brukerens behov er reelt eller ikke. Rygh presenterte sine studenter på Industridesignseminaret 1974 som ”designere som er opptatt av å analysere samfunnets behov”. Det er dermed opptil industridesigneren å avgjøre hva som er samfunnets behov, ikke markedet. 4.6.2 Design som konkurransemiddel Som nevnt er det først på 80-tallet at vi kan merke en viss endring i retorikken knyttet til marked og salg. I 1983 ble Rådet for industridesign omorganisert og Knut Yran overtok som forman. I 1984 ble ”Merket for god norsk design” igjen delt ut for første gang siden Norsk Designsentrum måtte stenge dørene 10 år tidligere. Rammen for utdelingen var et fire dagers seminar med temaet ”Design som konkurransemiddel”. I programmet for seminaret blir design trukket frem som et av tre konkurransemiddel, sammen med teknologi og markedsføring. I år har vi valgt å fokusere på industridesign som et av tre konkurransemidler. Ved å nytte design som del av den systematiske produktutviklingen, vil bedriften kunne skape individuelle løsninger tilpasset egen teknologi og egne kunnskaper, samt tilpasse seg sitt marked og 614 Juryskjema 1967, Norsk Designcentrum. Norsk Designråds arkiv. 615 Ref. innledningen til kapittel 4.5 og Tias Eckhoffs vektlegging av jurymedlemmenes estetiske kompetanse. 215
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 223: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244: B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246: B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247: B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?