kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I 1.2 AVGRENSINGER, KILDER OG LITTERATUR 1.2.1 Avgrensinger I løpet av mine innledende studier av tekster, artikler, foredrag, referater og andre skriftlige kilder knyttet til utviklingen av industridesign som profesjon, ble det behov for å gjøre flere avgrensinger i forhold til hvilket empirisk materiale som skulle danne grunnlaget for denne avhandlingen. Som nevnt har jeg allerede avgrenset avhandlingen geografisk til utviklingen av industriell design i Norge. Det er flere grunner til det. For det første er min egen utdannelse i forlengelsen av en norsk designtradisjon. Det er ideologiske motsetninger og dilemmaer i denne tradisjonen som sporet min interesse for å undersøke det ideologiske grunnlaget for faget. Nærhet til materialet og min egen kulturelle kompetanse som norsk industridesigner spilte også inn til fordel for å avgrense studiet til et norsk materiale. En mer allmenn begrunnelse er at det finnes få studier av norsk design generelt og industridesign spesielt. Det finnes derimot mange oppfatninger av hva som kjennetegner norsk design. Det er for eksempel en utbredt oppfatning at norsk design står tilbake for de andre skandinaviske nasjonene når det gjelder internasjonal anerkjennelse 51 . Det foreliggende studiet kan muligens bidra til å nyansere noen av årsakene til en slik mangelfull anerkjennelse og kanskje også stille spørsmål ved om en slik anerkjennelse er en god målestokk for tilstanden på norsk design. Til tross for mangelfull forskning på feltet, mener jeg det er en mengde forhold ved utviklingen av norsk industridesign som gjør det verdt å studere. Industridesign, eller industriell design som det først ble kalt, ble lansert som konsept i et begrepslandskap der begreper som brukskunst og kunsthåndverk allerede var godt etablerte størrelser. Tilsynekomsten og utviklingen av profesjonen industridesign hadde derfor også innvirkning på utviklingen av brukskunst og kunsthåndverk i siste halvdel av forrige århundre. I tillegg finnes det andre formgivningsfag som etter hvert tar opp i seg ”design”betegnelsen. Grafisk design, klesdesign, møbeldesign og interiørarkitektur er alle fag som er nær knyttet til industridesign, og som på ulike måter har blitt påvirket av etableringen av industridesign som en ny profesjon. Selv om denne avhandlingen tar utgangspunkt i etableringen av industridesign som profesjon i Norge, vil den forhåpentligvis bidra til å kaste lys over hele det feltet som industridesign er del av. En kunne selvsagt tenkt seg at et studium av industridesign omfattet flere og kanskje mer toneangivende land enn Norge. Hvis denne avhandling skulle 51 Norges manglende internasjonale anerkjennelse som ”designnasjon” blir stadig kommentert i presseomtaler av norsk design. I en reportasje om den norske deltagelsen på messen 100% Design i London 2003, hadde Dagbladet følgende overskrift og ingress: ”100 prosent norsk. Med Johan Verde (39) i spissen kan norsk design slutte å dilte etter svenskene og danskene.” Dagbladet 27. november 2003. 18
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I inkludert utviklingen i flere land måtte jeg ha foretatt andre avgrensinger eller nøyd meg med en mer grovmasket analyse. Jeg har derfor prioritert den detaljeringen og nærheten til det empiriske materialet som et studium av industridesign i et lite land som Norge nettopp gir mulighet for. Samtidig er utviklingen i Norge relativt oversiktlig og dette gir mulighet til å studere et lengre tidsspenn enn det som ellers ville vært tilfelle. Siden det norske miljøet er lite har det også vært åpent for ideer og strømninger fra andre og mer industrialiserte land. Samtidig er det noen spesifikke utviklingstrekk ved formgivningsdiskursen i Norge som skiller den fra for eksempel Sverige eller England. Det er disse forholdene som gjør det interessant å avgrense denne avhandlingen til etableringen av industridesign som profesjon i Norge. 1.2.2 Empirisk materiale: Kilder og litteratur For å studere etableringen av industridesign som profesjon i Norge har jeg i stor grad måttet begynne med å gå direkte til kilder i form av arkiver, møtereferater, tidskrifts- og avisartikler, foredragstekster og ymse publikasjoner. Det finnes lite litteratur om industridesign i Norge i form av designhistoriske eller andre akademiske studier. Av de få viktige publikasjonene som presenterer en oversikt over denne perioden er Fredrik Wildhagens Norge i Form 52 og Alf Bøes kapitler om kunsthåndverk, kunstindustri og industridesign i Norges kunsthistorie 53 . I tillegg til å fungere som litteratur om emnet kan Bøes artikler og Wildhagens bok også leses som kilder ved at de begge var aktører i den utviklingen jeg skal behandle. Bøe var en sentral person i etableringen av designpriser, gjennomføringen av den første industridesignutstillingen i 1963, og ikke minst opprettelsen av stiftelsen Norsk Designcentrum (NDC) hvor han etter hvert også ble direktør. Wildhagen på sin side var ansatt ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), og var rektor i en periode da SHKS var under omlegging og det blant annet ble forhandlet om forholdet til den planlagte Industridesignerutdanningen i Oslo. Et eksempel på at Bøe og Wildhagen fungerte som representanter for ulike posisjoner i designdiskursen i sine historiske redegjørelser, er at Wildhagen ikke nevner NDC i sin bok. NDC er derimot fyldig omtalt i Bøes artikler i Norges kunsthistorie. Bøe på sin side har ingen omtale av brukskunstkolonien Plus i Fredrikstad til tross for at han omtaler sentrale brukskunstnerne som var medlemmer der. Hos Wildhagen derimot, blir Plus presentert som en sentral organisasjon i norsk formgivningshistorie. 52 Wildhagen, Fredrik. Norge i form: kunsthåndverk og design under industrikulturen. Oslo: Stenersen, 1988. 53 Bøe, Alf. "Kunsthåndverk og kunstindustri 1914-1940." i Norges kunsthistorie, 307-94. Oslo, 1983. og Bøe, Alf. "Kunstindustri og industridesign etter 1940." i Norges kunsthistorie, red. Knut Berg, 421-66. Oslo, 1983. 19
Page 1 and 2: Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3: Til Embla
Page 6 and 7: I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9: F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12: I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14: I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 27: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 43 and 44: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 79 and 80:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?