kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V ” K R I T E R I E R F O R G O D N O R S K D E S I G N ”
82
5. Helhetsvirkning – samspillet mellom materialbruk og
estetikk (utseende, form, farge) med henblikk på
produktets funksjon.
6. Risikomoment – en vurdering av en eventuell risiko for
bruker og for omgivelser forbundet med anvendelse av
produktet.
7. Pris – her vurderes den pris som må betales for
produktet i forhold til funksjonsevne, sikkerhet,
soliditet og varighet, samt i forhold til konkurrerende
produkter. Pris for drift, vedlikehold og eventuell
utskifting av deler skal vurderes. 241
Utenom ”miljø- og ressursvern” og ”brukernes behov” kan vi kjenne igjen de
flest momentene i listen fra NDCs skjema. ”Pris” er et nytt punkt som ikke
var med i NDCs liste. Men som vi ser så er det ikke pris i betydningen lavest
mulig pris som menes her, men pris sett i forhold til nettopp de velkjente
punktene funksjonsevne, sikkerhet, soliditet, varighet, drift og vedlikehold.
Pris kommer inn som en faktor når produktet skal sammenliknes med
konkurrerende produkter på markedet. Innføringen av punktet om pris og
behov kan synes å reflektere en større grad av forbrukerorientering. Samtidig
opprettholdes ideen om en rasjonell vurdering av pris i forhold til alle de
andre aspektene på listen.
I desember 1975 ble det satt ned en ny komité, Kriterieutvalg II, som fikk
i oppgave å gi råd om hvordan resultatet av Kriterieutvalg I skulle brukes 242 .
Medlemmene av Kriterieutvalg II var direktør Elsa Blegen fra Statens
Institutt for Forbruksforskning, ekspedisjonssjef Lars Oftedal Broch fra
Forbruker- og Administrasjonsdepartementet, forskningssjef Thorolf
Helgesen fra Norges Industriforbund og industridesignerne Bjørn A. Larsen
og Ruedi á Porta, begge medlemmer av ID. Norske Industridesignere
(tidligere ID-gruppen). Kriterieutvalg II skulle arbeide videre med det mål at
kriteriene skulle kunne fungere som et hjelpemiddel for produsenter i
utviklingen av nye produkter, som veiledning for forbrukerne og som
grunnlag for undervisning i ”teknisk/økonomiske skoler”. 243
Kriterieutvalg II synes ikke å ha fungert helt etter planen og synes etter
hvert å bli forbigått av mer ambisiøse planer for utviklingen av
designkriterier. Rapporten til Kriterieutvalg I ble oversatt til engelsk og sendt
241 Ibid., side 9-10
242 Årsberetning 1976 for Rådet for industridesign, udatert, Norsk Designråds arkiv.
243 Ibid.