kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I som oppfattes som naturlige og riktige handlinger og hva som er helt utenkelige handlinger. Diskursanalyse benytter seg dermed av det vi kanskje kan kalle en analytisk relativisme. Når vi analyserer en diskurs må vi som analytisk utgangspunkt kunne anta at all viten som blir fremstilt som sann innenfor diskursen kunne ha vært annerledes. ”Think outside the box” heter det når designere ønsker å markere at de vil være kreative. Det er det vi tar sikte på å gjøre i denne avhandlingen. Vi skal forsøke å stille oss utenfor ”industridesignboksen” for å forsøke å beskrive hva den består i og hvilke regler som gjelder for dem som ønsker å operere innenfor boksen. WJP skriver at ”Sosialkonstruksjonismen bruger præmissen om alle betydningers principielle kontingens til at fremmedgøre sig fra det selvfølgelige, så man kan stille en række spørgsmål til det kendte.” 74 Å ”fremmedgjøre” seg fra diskursen som forsker er først og fremst en tankeøvelse. Å tenke ”på utsiden av boksen” eller fremmedgjøre oss fra den diskursen vi prøver å analysere krever at vi lager oss en ny ”boks”. Vi trenger et fortolkningsperspektiv som ligger utenfor de rådende kategorier og virkelighetsforståelser som preger industridesigndiskursen. En diskursanalyse utgjør derimot ikke et privilegert eller objektivt ståsted. Alle betydningers kontingens er et analytisk prinsipp. Gjennom en analytisk tankeøvelse kan vi søke å stille spørsmål til det kjente. En diskursanalyse gir en mulighet til å stille spørsmål til det som fremstår som naturlig og selvfølgelig i vår forståelse av industridesign. I alle praktiske hensender i livet må vi derimot fortsatt forholde oss til de regulerende diskursive reglene som gjelder for den diskursen vi til enhver tid agerer innenfor. Det gjelder for eksempel også rammene for denne avhandlingen. Selv om vi rent prinsipielt kunne stilt spørsmål med den sitatpraksis og regler for noteapparater eller disposisjon som er gjeldende kutyme i dagens forskning, velger vi i praksis å forholde oss til de normer og regler som er etablert innenfor denne sjangeren. Den andre kritikken gjelder hvordan sosialkonstruksjonismen forholder seg til ”virkeligheten”. Er meningsproduksjonen helt uavhengig av virkeligheten ”der ute”, eller finnes det grenser for hva slags meninger en kan knytte til verden? Det sentrale i diskursanalysen er hvordan vi velger å forstå og fortolke virkeligheten og ikke i hvilken grad fortolkningene er i mer eller mindre overensstemmelse med en fysisk virkelighet. Det er den mening vi tilskriver verden som er analyseobjekt for diskursanalysen. Det interessante i en diskursanalyse er hvordan bestemte kategoriseringer og verdensbilder avføder bestemte praksiser og sosiale reguleringer. Derfor er det et vesentlig poeng at virkeligheten ikke utgjør en slags ”ekte” bakenforliggende sannhet som diskursen skygger for og som diskursanalysen kan bidra til å avsløre. 74 Ibid., side 164. 26
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R A T E G I Det er umulig å forholde seg til verden uten en eller annen form for kategorisering eller verdensbilde. Spørsmålet er hvilke diskursive konstruksjoner som er tilgjengelige og hvilke en velger å benytte seg av for å gi mening til verden. Diskurs utgjør et omfattende meningsbærende system som er virkelighetskonstituerende i den forstand av den regulerer hva som kan sies og gjøres og hva som ikke kan sies og gjøres innenfor et område. 75 Hvis vi nå velger å se på industridesign som en diskurs forstått på denne måten, åpner det for at vi kan analysere industridesigndiskursen ved hjelp av diskursanalytiske verktøy. Det at jeg velger å se på den profesjonelle forståelsen av industridesign som en diskurs er et viktig punkt her. For det første utelukker vi ikke at industridesign som profesjon kan analyseres og studeres på en rekke andre måter. Det å velge å analysere utsagn knyttet til profesjonen industridesign som del av en diskurs, er et strategisk valg som har visse konsekvenser og som derfor trekker frem visse sider ved industridesign og toner ned andre. Valget er gjort på grunnlag av hva jeg ønsker å finne ut med denne avhandlingen. I denne avhandlingen ønsker vi å analysere konstitueringen av industridesign som profesjon og da er diskursanalyse et godt verktøy. Hadde problemstillingen vært en annen, er det godt mulig at diskursanalyse ikke ville være det beste verktøyet. Diskursanalyse legger særlig vekt på meningsdannelse og identitetskonstruksjon. Det meningsbærende systemet gir mulighet for å konstruere en identitet som for eksempel ”industridesigner”. For å opprettholde denne identitetskonstruksjonen er det viktig at diskursen innholder markører for hvem som er innenfor og hvem som er utenfor. Diskursen innholder regler for hvem som har rett til å være industridesigner og hvem som ikke har det. Hvis en derimot ønsket å studere hvordan industridesign foregår i ulike former for praksis, burde en kanskje valgt ”case studie” eller feltstudier for å samle empirisk materiale og benyttet seg av dertil egnede analysemetoder. Denne avhandlingen er heller ikke et studium av alle designdiskurser i det norske samfunnet, men i hovedsak et studium av de profesjonelle diskursene og da først fremst fremveksten av en profesjonell industridesigndiskurs. Det kunne tenkes at en kunne utført et sammenlignende studium mellom en populær og en profesjonell forståelse av industridesign som ville kommet til andre konklusjoner enn denne avhandlingen vil. Valget av empirisk materiale, tematikk og analysemetode i denne avhandlingen er altså strategiske valg som jeg som forsker mener kan bidra til å belyse akkurat de sidene ved industridesign som profesjon som jeg ønsker å belyse. 75 Neumann, Iver B. Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget, 2001. Side 18. 27
Page 1 and 2: Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3: Til Embla
Page 6 and 7: I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9: F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12: I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14: I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 35: D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 43 and 44: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 87 and 88:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?