kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S 10. Estetisk bedømmelse 515 Formuleringen ”diverse designaktiviteter, form” viser at designbegrepet hovedsaklig blir forstått som formgivning, til tross for juryskjemaets vektlegging av at ”design” omfattet en tilpasning av produktet til produksjon, konstruksjon, materiale og bruk. Det at estetikken skulle vurderes helt til slutt er derimot med på å understreke at den er underordnet de andre faktorene. Formen skulle først og fremst være et resultat av rasjonelle svar på de 6 første punktene i skjemaet. Veiledningen til juryen på baksiden av juryskjemaet kan tyde på at estetikken fortsatt har en egenverdi i juryens vurdering. 10. Estetisk bedømmelse: Vurdering av komposisjon og proporsjoner, linjeføring, farve, materiale, tekstur og samspillet mellom dem, samt finish. 516 Bortsett fra referansen til materiale er det ingen henvisninger til at formen skal ta utgangspunkt i produksjon, konstruksjon eller bruk. Estetikken skal her vurderes ut fra ”komposisjon, linjeføring, farve, materiale, tekstur og samspillet mellom dem, samt finish”. Det vil si at produktet også skal vurderes ut fra ”rene” estetiske hensyn uten henblikk på funksjon eller bruk. Dette rommet for kunstnerisk avstemming av den rasjonelle formen finner vi også i Schnitlers parafrasering av Paulsson i 1920. Og da blir det den store oppgave for kunstnernes fantasi og formfølelse – først at utvikle det av maskinteknikken skapte formsprog til sikkerhet og klarhet – dernæst at skape enhet og harmoni i vor tidsalders formfølelse ved at overføre den nyvundne form til alle de omraader, hvor den ikke følger umiddelbart av teknikken – saaledes til glas- og porcelænsindustrien, til tekstil- tapet- og linoleum-fabrikationen, til møbler, metalvarer, o. lign. 517 Det er altså rom for den kunstneriske ”fantasi og formfølelse” forutsatt at maskinteknikkens formspråk først er utviklet til ”sikkerhet og klarhet”. Denne rollen som blir tildelt formgiveren kan synes å være det avgjørende skillet mellom en kunstner/designer og en ingeniør. Kunstneren blir i møte med maskinproduksjonen tildelt en rolle som fødselshjelper. Kunstneren 515 Juryskjema, januar 1967, Norsk Designråds arkiv. 516 Ibid. 517 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, redaktører Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. side 312 182
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S (senere designeren) skal bidra det siste stykket som fører til at maskinformen fremstår med ”enhet og harmoni”. Bøe viderefører dette i sin presentasjon av industridesigneren i 1963. Ikke så at estetikken ligger utenfor designerens arbeidsområde – hans område er bare ikke begrenset til noe ytre skall, og han tar først og fremst sitt utgangspunkt i helt andre faktorer enn de estetiske. En annen sak er, at god design ofre fører til egenskaper ved produktet som bare kan kalles estetiske: En følelse av at saken er gjennomtenkt og gjennomarbeidet, gir preg av hensiktsmessighet, av samordning i alle ledd, av den helhet som betinges av at intet kan legges til, og intet trekkes fra; dette er den meget gamle sentens, brukt til beskrivelse av det klassisk skjønne. I tallløse tilfelle vil jo også designerens personlige kunstneriske følsomhet være bestemmende - ikke bare ved utformingen av en glassvase eller fargesetting av et gardinstoff, men også ved planleggingen av de mest hverdagslige, ja rent teknisk bestemte produkter. Her søker Bøe å balansere forestillingen om at industridesigneren først og fremst skal ta utgangspunkt i ”andre faktorer enn de estetiske” og at det er dette som vil føre til skjønnhet i ”klassisk forstand”, samtidig som han gir rom for designerens ”kunstnerisk følsomhet”. Birger Dahl, som både var blant de første medlemmene i ID-gruppen, lærerer ved SHKS og senere lærer i estetikk ved Industridesignerutdanningen Oslo, gjør i et intervju i Bonytt, rede for balansen mellom designerens utrykk og ”den funksjonelle logikk”. Birger Dahls hovedprinsipp når det gjelder armatur er den funksjonelle logikken, fra lyspære til kuppel skal det være en sammenhengende og klar konstruksjon. Men han er ikke strengere enn at han synes litt av asketismen kan ofres for en bestemt virkning der den er motivert. Man kan ha lov til å gjøre materialvirkningen en smule rikere med middel som ikke er lyshindrende, så som en klar glasskant nedenfor en metallkuppel, eller en dobbel glasskuppel som gir volumfølelse og dermed meropplevelse på en «uskyldig» måte. 518 518 Clayhills, Harriet. "Vi og våre lamper, intervju med Birger Dahl." Bonytt 1960, 21-24. Side 24 183
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 191: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 231 and 232: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234: O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236: B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238: B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240: B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242: B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?