kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

I N N L E D N I N G
om produktformens rolle i samfunnet. Den andre observasjonen var at
eksplisitte betraktninger om den kommersielle rollen til design er få og stort
sett fraværende i store deler av designdiskursen. Dette bekrefter for så vidt
mistanken om at designere i mange henseender kan sies å ha et anstrengt
forhold til det kommersielle. Men fraværet av uttalelser blant designere om
de kommersielle aspektene ved design er vanskelig å analysere. Det som kan
analyseres er hvorfor det er et fravær av interesse for kommersielle sidene
ved design i industridesigndiskursen. Denne diskursen synes å være preget av
en underforstått motstand mot kravet om at det kommersielle, dvs.
oppdragsgiverens og brukerens egne ønsker og preferanser, skulle spille en
rolle i utformingen av produkter. For å forstå dette er det etter min mening
nødvendig å studere det ideologiske grunnlaget for industridesignfaget slik
det fremstår i Norge i dag. Denne avhandlingen er derfor en historie om
nåtiden. Jeg har søkt å forstå hvorfor industridesign som profesjon i Norge
har blitt konstituert på den måten det har blitt.
I diplomoppgaven konkluderte jeg med at industridesignere i stor grad har
forlatt estetikk som et overordnet mål for sin virksomhet og i stedet fokuserte
på problemløsning der estetikken var redusert til et biprodukt av mange ikkeestetiske
problem som designeren skulle løse. Gjennom store deler av det 20.
århundre har slagordet, særlig for svensk, men også skandinavisk industriell
formgivning for øvrig, vært nettopp Gregor Paulssons ”vackrare
vardagsvara”. Det vil si at hovedoppgaven til designerne og formgivere var å
gjøre tingene rundt oss vakrere. I dag er det en utbredt oppfatning at
designerens hovedoppgave også er å løse en rekke ikke-estetiske problemer.
Hvordan har vi klart å bevege oss fra den ene til den andre av disse to ulike
forståelsene av designens, og designerens rolle?
Denne avhandlingen dokumenterer hvordan denne forskyvningen i
forståelsen av industridesign har foregått. Selv om det råder full klarhet over
denne forskyvningen 4 har den vært lite problematisert. Jeg ønsket derfor å
gjøre en kildebasert studie av hvordan denne forskyvningen utviklet seg
konkret i forhold til etableringen av industridesign som profesjon i Norge.
Derfor har det vært mitt mål å søke å spore endringer i det jeg har valgt å
kalle en ”industriproduktform-diskurs”, det vil si den diskursen som regulerer
hvordan industrielle produkter skal gis form og hvem som har lov til å gi dem
form. 5 Undersøkelsen og analysen strekker seg i hovedsak fra industridesign
ble introdusert som et nytt konsept og dermed også som en ny posisjon i den
norske industriproduktformdiskursen i løpet av 50-tallet og frem til det
4
For eksempel i designhistoriker Fredrik Wildhagens bok Norge i form fra 1988.
5
Jeg vil gå nærmere inn på hva jeg mener med diskurs generelt og industriproduktformdiskursen spesielt i
kapittel 1.3.
2