kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I N N L E D N I N G<br />
Innledning<br />
Dette <strong>for</strong>skningsprosjektet bygger videre på noen av de undersøkelsene <strong>og</strong><br />
drøftingene jeg gjorde i min teoretiske diplomoppgave fra 1996 ved Institutt<br />
<strong>for</strong> industri<strong>design</strong> ved Arkitekthøgskolen i <strong>Oslo</strong>. 1 I diplomoppgaven tok jeg<br />
utgangspunkt i det som jeg opplevde som motsetnings<strong>for</strong>hold mellom de<br />
teoriene vi industri<strong>design</strong>studenter ble presentert <strong>for</strong> i markeds- <strong>og</strong><br />
kulturfagene på den ene siden, <strong>og</strong> estetikkundervisningen på den andre. I<br />
markedsfagene ble vi presentert <strong>for</strong> en slags relativisme som vektla kundenes<br />
preferanser <strong>og</strong> responsen et produkt ville kunne få i markedet.<br />
Estetikkundervisning derimot baserte seg på ideen om at det burde utvikles<br />
estetiske løsninger som var uavhengig av kundenes estetiske preferanser.<br />
Mye av kritikken fra lærerne av studentoppgaver tok <strong>og</strong>så utgangspunkt i<br />
abstrakt modernistisk estetikk som ideal. Kort sagt, markedsrelativismen som<br />
gjorde seg gjeldende i markedsfagene ble i estetikkundervisningen møtt med<br />
en estetisk absolutisme.<br />
Da jeg begynte å arbeide med dette prosjektet <strong>for</strong>eslo min hovedveileder,<br />
<strong>design</strong>historikeren Jan Michl, innledningsvis at jeg burde fokusere på<br />
hvordan <strong>design</strong>ere <strong>for</strong>holdt seg til det kommersielle. Siden mine<br />
observasjoner i diplomoppgaven knyttet seg til at markedsfaget ikke syntes å<br />
ha noen innvirkning på hvordan estetikkfaget ble undervist, kunne en tenke<br />
seg at det var motstanden mot en kommersielt rettet estetikk som lå til grunn<br />
<strong>for</strong> motsetningen mellom de to delfagene. Jeg startet der<strong>for</strong> mitt<br />
<strong>for</strong>skningsarbeid med å spore holdninger til det kommersielle hos ulike<br />
<strong>design</strong>teoretikere. Det var to observasjoner som bidr<strong>og</strong> til å komplisere denne<br />
innledende hypotesen om at industri<strong>design</strong>teori var anti-kommersielt<br />
orientert. For det første vier <strong>for</strong> eksempel Gregor Paulsson i Vackrare<br />
vardagsvara fra 1919, mye plass til det han hevder er de kommersielle<br />
<strong>for</strong>delene med det hans <strong>for</strong>estilling 2 om ”<strong>god</strong> <strong>for</strong>m”. 3 Paulssons holdning til<br />
det kommersielle er altså en del av et større system av holdninger <strong>og</strong> verdier<br />
1<br />
Ask, Trygve. "Mot en kulturorientert produktutvikling." Diplomoppgave, Arkitekthøgskolen i <strong>Oslo</strong>, 1996.<br />
2<br />
I denne avhandlingen bruker jeg det <strong>norsk</strong>e begrepet <strong>for</strong>estilling på en måte som tilsvarer det engelske<br />
begrepet conception.<br />
3<br />
Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995.<br />
1
Change language