kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N økning i import og å øke eksporten. 349 De norske meningsfellene velger tilsvarende å vektlegge ”det norske” i en usignert innledning i Brukskunsts første årbok. Naar nu de store verdensmagter efter krigen igjen skal ta op kampen for tilværelsen, maa vi vente os en lavine av fremmed konkurranse. Da gjælder det, at norsk haandverk og industri staar rustet og kan sette haardt mot hardt: solid, vakkert arbeide mot fremmed, dyktig ledet, pågående eksport. 350 Her presenterer brukskunstforkjemperne både et insentiv og en mulighet for at norsk industri og også håndverk bør jobbe for å heve kvaliteten på formgivningen. 351 Dette argumentet må knyttes til Brukskunstbevegelsens idealistiske målsetning om gode og rimelige varer til alle gjennom hevning av smaksnivået på nasjonalt plan. Det kommersielle potensialet i ”god” formgivning blir først og fremst knyttet til konkurransen mellom nasjonene. 352 Dermed er det like mye et behov for nasjonal selvhevdelse, som økonomisk vinning for den enkelte bedrift som begrunner kravet om god form som konkurransemiddel. Mangelen på konkurranse etter 1. verdenskrig fremstår dermed som en mulighet til å ta seg den tiden man trenger for å utvikle de nye, gode og ikke minst norske varene. Schnitler skriver lite om det kommersielle potensialet ved å bruke kunstnere til å skape ”god form” for industrien. Han nærmest konstaterer at det den økonomiske betydningen til ”god form” er et faktum. Ute i verden har ikke blot kunstnerne på sin side, men selv fabrikantene lært at lægge godviljen til, fordi de hver på sin kant har indset ikke bare den estetiske, men først og fremst den økonomiske betydningen at forædle fabrikkvarernes utseende og kvalitet. For det gode og kunstnerisk beherskede haandverk kan i vor tid paa grund av sin høie produktionspris og sin begrænsede mængde bare nå frem til forholdsvis faa, mens de billigere fabrikkvarer kan nå frem til alle. 353 349 Paulsson, Gregor. Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 18 350 Usignert. “Foreningen "Brukskunst".” i Årbok 1918-1919, 1-3. Oslo: Foreningen Brukskunst, 1919. Side 1 351 Legg merke til at man her snakker både om håndverk og industri som produksjonsform for de nye varene. Utviklingen av god form blir ikke knyttet så sterkt til industriell produksjon som hos Paulsson. 352 Verdensutstillingen i 1851 var nettopp en kappestrid mellom nasjoner, der teknisk innovasjon og estetisk raffinement skulle kunne måles mot hverandre. De engelske reformatorenes skuffelse over Englands bidrag utløste mye av den reformiveren som den moderne bevegelse ble et utrykk for. 353 Schnitler, Carl W. “Den nye tid og den nye stil.” i Kunsten og den gode form: artikler og avhandlinger 1902-1926, redaktører Carl W. Schnitler og Henrik Grevenor, 307-313. Oslo: Gyldendal, 1920. Side 308 116
D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K E U T G A N G P U N K T E T F O R B R U K S K U N S T B E V E G E L S E N Schnitler trekker her inn den lave prisen på fabrikkvarer som medvirkende årsak til at ”god form” kan få økonomisk betydning for fabrikanten. Lav pris er et grunnleggende kriterium i de fleste diskusjonene rundt ”den nye og gode form”. Det synes å være en grunnleggende antagelse blant brukskunstforkjemperne at hvis markedet blir tilbudt et billig produkt med ”god form”, vil de velge dette fremfor et som er billig og har ”dårlig form”. Hos Paulsson kommer troen på at ”god form” vil kunne utkonkurrere” dårlig form” eksplisitt til utrykk i sammenheng med hans argumentasjon for å redusere det utall varianter som fantes på markedet av hver enkel produkttype. Paulsson mener løsningen ligger i typisering (tysk: Typisierung) eller standardisering gjennom utvikling og formgivning av noen få standardtyper av hvert produkt. Men han ser ikke for seg at en tvunget utrenskning av store deler av varetilbudet på dagens marked. Paulsson har stor tro på at de nye, fornuftige, rasjonelle og formålstjenlige typene uten problem vil utkonkurrere de gamle. För at standardiseringen skall möjliggjöras i sådana bruksartiklar, där formen spelar någon roll, får den helt enkelt icke ske genom gallring, utan genom frambringande av nya typer, vilka genom sin form ha nyhetens behag och därigjennom i publikens sympati uttränga de gamla! Dessa på en gång rationella och til sin form nya typer åstadkommas säkerligen bäst genom samarbete mellan framsynta och insiktsfulla industriidkare och goda konstnärer. 354 Paulsson mener bestemt at de nye standardiserte typer av varer vil ha både nyhetens behag, og få publikums sympati gjennom sin rasjonelle form. Paulsson har her ikke noe annet grunnlag for å hevde at de nye standardiserte typene vil utkonkurrer de gamle, enn at han ser det som en logisk og gitt utvikling. Han er en logisk og historiserende optimist på vegne av den nye forms markedspotensial. Begrunnelsen for utviklingen av rasjonelle produkttyper var ikke først og fremst markedspotensialet til de nye formene. Utgangspunktet for Paulsson var samfunnsøkonomi og rasjonalitet. Produksjon av mange varianter av samme vare blir av Paulsson sett på som sløsing med både arbeidskraft og råvarer. Ved kun å produsere kvalitetsvarer ville en kunne utnytte både arbeidskraft og materialer til det beste. 354 Paulsson, Gregor . Vackrare vardagsvara. Stockholm: Rekolid, 1995. Side 19 117
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 125: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 177 and 178:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?