kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

More documents

Recommendations

Info

D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S ”sannhet”, men som en forståelse av formens relasjon til material, konstruksjon, produksjonsteknikk og funksjon har de en synonym betydning. Og han re-presenterer det estetiske reformerprosjektet som noe som ligger ”i bakhodet” men samtidig ligger i ”fremtiden”. Denne distanseringen gjør at han får minnet juryen om ”det egentlige mål” samtidig som han ivaretar forståelsen for at vurderingene til juryen blir gjort på et rasjonelt og fornuftig grunnlag hos representantene for industrien. Eckhoffs distansering kan derimot indikere at det ikke lenger er helt stuerent å snakke om den sosiale og moralske effekten av ”god form” eller ”god design”. ”God design” skal være god i seg selv. Kravet om at produktene skal representere vår tids stil blir heller ikke nevnt. Det kan forklares med at 60-tallet representerer den funksjonalistiske estetikkens definitive dominans og at ”god form” nå er identisk med estetikken basert på abstrakt maleri og skulptur utviklet etter den første verdenskrig. Det har blitt en selvfølge at designere arbeider med ”vår tids stil”, og begrepet ”stil” har dermed ikke lenger noen funksjon. Begrepet ”stil” slik det tradisjonelt var brukt ville jo implisere at det fantes flere mulige stiler. Hvis ”den gode formen” er et resultat av ærlighet overfor material, konstruksjon, produksjonsteknikk og funksjon kan det bare finnes en ”god form”. Begrepene som ærlighet, rasjonalitet og fornuft forutsetter at det finnes én sannhet. Alt annet enn den ”sanne” formen vil fremstå som uærlig, irrasjonell og ufornuftig. Det finnes derfor ikke lenger noen konkurrerende ”stiler”. Det finnes kun ”god” eller ”dårlig” form. Og NDC-juryens oppgave er å løfte frem den første og kritisere den siste. Fraværet av stilbegrepet forklarer også deler av Gaustads, Wildhagens og Bøes retrospektive kritikk av de norske, klassisismeinspirerte forsøkene på å fortolke Paulssons moderne program. Retrospektivt ser de kun ett ”historisk korrekt” svar på Paulssons program, og det er den abstrakte estetikken som ble utviklet blant annet ved Bauhaus og av Le Corbusier. Norske brukskunstneres og arkitekters nyklassisisme på 1920-tallet og Nora Guldbrandsens funkismotiver blir i det perspektivet fortolket som beklagelige feiltolkninger av ”den nye formen”. Når NDCs jury på grunnlag av kriteriene valgte å tildele produkter ”Merket for god norsk design”, var produktene ment å være ”gode” både i den moralske betydningen av ordet og den funksjonelle og praktiske betydningen av ordet. På dette punktet i historien flyter de to betydningene av ordet ”god” sammen fordi rasjonalitet, sannhet og godhet er ulike sider av samme sak innenfor den moderne bevegelse. 405 Vektleggingen av 405 Forholdet mellom det sanne, det gode og det skjønne er ikke bare et tema for den moderne reformbevegelsen, men har vært et tilbakevendende tema i store deler av vestlig filosofi. Et illustrerende eksempel er tittelen på en ny norsk innføringsbok i filosofi: Svendsen, Lars Fr H. og Simo Säätelä. Det sanne, det gode og det skjønne, en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2004. Det interessante i denne 140
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A V E N P R O F E S J O N E L L N O R S K I N D U S T R I D E S I G N D I S K U R S tilsynelatende rasjonelle begrunnelser for ”god form”, sammen med en nedtoning av den moralske og sosiale effekten av ”god form”, åpner samtidig for at designerne må finne andre begrunnelser for hvordan de kan bidra til sosial reform. Den utviklingen skal vi se nærmere på i kapittel 4.1.4. 4.1.2 Fra ”vackrare vardagsvara” til problemløsning Det er to hovedtrekk som gjør seg gjeldende når ”god form” blir fremholdt som identisk med ”rasjonell” form styrt av produksjonmessige, konstruksjonmessige, materialmessige og funksjonelle krav. Det første er at spørsmålet om produktenes estetikk blir skjøvet i bakgrunnen, fordi produktets form blir sett på som et nødvendig resultat av rasjonelle valg. Det andre hovedtrekket er introduksjonen av metodiske arbeidsmåter og fagene teknologi og ergonomi, for å sikre at designeren faktisk tar rasjonelle valg. ”Den nye formen”, som Paulsson brukte så mye tid på å argumentere for, var på 1960-tallet blitt en selvfølgelig realitet i tråd med den abstrakte estetikken som hadde fått sitt gjennombrudd med funksjonalismen på 1930tallet. Samtidig blir idealet om at ”den nye formen” skulle krystalliseres ut fra den ”optimale” kombinasjon av material, konstruksjon, produksjon og funksjon/bruk, opprettholdt. Dette fører til det andre hovedtrekket som gjør seg gjeldende i industriell formgivning etter andre verdenskrig. Metodiske arbeidsmåter introduseres for å sikre at formen faktisk blir ”god” med hensyn til material, konstruksjon, produksjon og funksjon/bruk. For å kunne sikre at designeren gjør rasjonelle valg må han finne nye og systematiske måter å arbeide på. Paulssons forestilling om at ”den gode formen” måtte ta utgangspunkt i produksjon, konstruksjon, materiale og funksjon danner dermed det ideologiske grunnlaget for å introdusere de tre fagene teknologi, metodikk og ergonomi i industridesignerens pensum. Disse tre fagene får etter hvert en sentral rolle i utviklingen av i industridesignundervisningen i Norge på bekostning av estetikkundervisningen. Prioriteringen av teknologi, metodikk og ergonomi var i alle fall et bevisst valg for Thorbjørn Rygh da han arbeidet med å etablere Industridesignerutdanningen i Oslo i 1981: Når det gjelder det faglige innhold i undervisningen, så er det teknologi, ergonomi og designmetodikk som danner tyngdepunkter, - idet jo de fleste studenter har sin bakgrunn fra SHKS. Det er imidlertid mange ting som tyder på at disse avhandlingen er måten det sanne, det gode og det skjønne blir koblet sammen i reformbevegelsen og videreført i ”kriterier for god design”. Det er disse spesifikke fortolkningene av relasjonene mellom det sanne, det gode og det skjønne som danner det ideologiske grunnlaget for industridesign som profesjon i Norge. 141
Page 1 and 2:
Trygve Ask God norsk design Konstit
Page 3:
Til Embla
Page 6 and 7:
I N N H O L D ii 2.1.3 Organisering
Page 8 and 9:
F O R O R D Forord Da jeg høstseme
Page 11 and 12:
I N N L E D N I N G Innledning Dett
Page 13 and 14:
I N N L E D N I N G utdannelsesløp
Page 15 and 16:
D E L 1 : F O R S K N I N G S S T R
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100: D E L 2 : U T V I K L I N G E N A V
Page 107 and 108: D E L 3 : D E T I D E O L O G I S K
Page 141 and 142: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 149: D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 201 and 202:
D E L 4 : E T A B L E R I N G E N A
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 233 and 234:
O P P S U M M E R I N G O G K O N K
Page 235 and 236:
B I B L I O G R A F I Boelskifte, P
Page 237 and 238:
B I B L I O G R A F I David-Anderse
Page 239 and 240:
B I B L I O G R A F I Kielland, Tho
Page 241 and 242:
B I B L I O G R A F I Monö, Rune,
Page 243 and 244:
B I B L I O G R A F I Schön, Donal
Page 245 and 246:
B I B L I O G R A F I OMTALTE INTER
Page 247:
B I B L I O G R A F I PERSONLIGE KI
show all

kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?